Kveldsstemning ved Järnsjön

Vi må alltid ut å gå eller sykle for å se oss om på stedet der vi har havnet. Nå rusler vi en tur bortover den gamle jernbanetrasseen. Den går helt nede mot vannet og det blir en fin tur helt bort til nærmeste nabocamping. Her blir jernbanen borte under E18 og vi må snu. Kvelden er helt stille, sola skinner, men det er kaldt i lufta, så det blir mat inne i bilen mens vi beundrer de flotte fargene på himmelen og vannet i det sola sakte forsvinner bak trærne og mørket senker seg. 

Kartet studeres. Hvor skal vi legge ruta i dag?

Vi våkner til enda en strålende dag. Vannet ligger som et speil, sola skinner, men det er grisekaldt ute. Det har vært så kaldt i natt at vannsikringen har gått og tømt alt vannet vårt ut på grusen under og rundt bilen. Kjipt. Vi får greie oss uten vann for kranene er ikke åpnet for sesongen, og restauranten er foreløpig stengt. Jeg henter kokevann fra sjøen slik at vi får til morgenens cappucino. Den må vi ha når vi skal legge ut på veien igjen. Dagens mål er Hornborgasjön, men vi bestemmer oss for å ta en tur ned til Ekenäs på Värmlandsnäs, det neset som stikker ut i Vänern ved Säffle, for å se hvordan det er der.

Turen ut til det sørligste punktet på Värmlandsnäs blir en spesiell opplevelse. Veiene er smale og landskapet preges av nakne åkre og enger og vakre, gamle gårder. Eiketrærne dominerer, foreløpig kun med knopper, men vi aner hvor flott det vil bli her om et par uker. Det skal ligge en campingplass helt ytters ved Ekenäs, men da vi kommer ned er hele området en anleggsplass. Her er det tydelig at det skal oppgraderes før årets sesong.

Etter en rask liten tiitt på den vesle havna, rusler vi tilbake til bilen igjen og setter kurs for Karlstad. Vi har revidert reiseplanene og tenker at vi skal komme oss til Mariestad i løpet av dagen, og tidlig på ettermiddagen ruller vi inn på Gästhamnen i byen. Her er det en diger bobilplass med 40 markerte båser, tilgang på vann, strøm og sanitæranlegg for 190 skr. Vi er så heldige å få plass helt i første rekke, med panoramautsikt vestover Vänern. De som hadde hatt plassen hadde akkurat reist, forteller våre nye naboer, som også er norske. Det viser seg at de fleste bilene på denne plassen faktisk er norske.

Dagen er ennå ung, og vi går en tur gjennom den vakre, gamle bydelen og videre ut til  Ekuddens Camping & Stugby. Vi går gjennom naturreservatet Gamla Ekudden. Her har det vært naturreservat siden 1993, og de gamle eikene med sine enormt lange greiner preger landskapet. Mange steder har greinene brukket av og ligger urørt på bakken rundt trærne. Området her har vært beitemark for Marieholms kongsgård, og på 17- og 1800-tallet var det også teglbruk her. Ytterst på odden ligger et noe tilårskommet fugletårn.

På tilbakeveien legger vi veien om piren som er lagt fra utløpet av elven Tidan og ca en km ut i Vänern slik at det dannes en rolig havn mellom havna i byen og innsjøen utenfor. 

Nå skal syklene ned fra Cliff og føre oss ut på nye eventyr.

Vi våkner til en fantastisk dag på gjestehavna i Mariestad. I dag er det varmere, men likevel et kaldt drag i luften. Jeg bestemmer meg for å starte shortsesongen, men i det vi sykler ut fra havna er jeg litt i tvil. Gåsehuden inntar legger og lår når kjølig morgenluft blir presset mot kroppen i fart, men håpet om høyere temperaturer utover dagen får meg til å holde ut.

Vi sykler mot Camping Ekudden og videre sørover langs orange løype.