Årets første langtur, september 2021

Vi spiser pizza før vi rusler bort til konserten i Foynhagen

Det er omtrent et år siden vi kom tilbake fra vår sensommertur til Bømlo, og nå er vi endelig klare igjen. Vi starter fredag 10.sept. med konsert i Tønsberg og overnatting på parkeringsplassen på Korten. Bobilplassen er full, men det har vi regnet med, og vi trenger ikke strøm heller. Deilig å være ute i byen blant folk igjen, og konseren med Martin Nyhus Svarthol er veldig bra.

Lørdag morgen reiser vi nordover med Vega som mål. Jeg kjører, og vi bestemmer oss for å ta korteste vei til Trondheim, dvs E18 til Oslo og E6 videre. Ivar er ikke helt i form, og på veien oppover mot Mjøsa sitter han og fryser så han rister. Vi stopper på en rasteplass ved Mjøsa, så han får lagt seg nedpå en stund.

Heldigvis stiger formen etter en Ibux og en liten strekk, og jeg kjører videre over Dovrefjell som har kledt seg i flotte høstfarger. Et stykke før Trondheim møter vi regnet, og det kommer i fosser. Tåka har lagt seg, mørket siger på og sikten er lik null! Skikkelig ufyselig. TomTom viser oss vei til en rasteplass rett nord for Værnes, og heldigvis er det plass til oss også blant trailere og diverse bobiler.

  • Tønsbergfjorden i septemberlys. Vi er på vei til Foynhagen og konsert.

  • Matpause på Dovrefjell. Vi har kjøpt kanelsnurrer på Spar ved Kvitfjell.

  • Rasteplassen på Kvithammer ved Værnes byr på fin og billig overnatting.

Heldigvis har de tatt vare på den gamle Muusbroa fra 1830.

Søndag 12. sept.

Etter en regnfull natt våkner vi til en våt morgen, tar livet med ro og håper på bedre vær. Formen til Ivar er oppadgående, så vi fortsetter etterhvert ferden videre. Vi tenker oss en tur ut på Fosenhalvøya, svinger av mot Inderøy og havner i Straumen. Her vil vi være. Setter fra oss bilen og rusler ned i sentrum og videre ut i den koselige Muusparken der Nils Aas har plasser noen fine og morsomme skulpturer. 

Det er en koselig gammel bebyggelse langs den smale Nergata, som var hovedvei gjennom Straumen fram til 1910. Dessverre er det mye gravearbeid her nå, men vi kan godt se for oss det yrende livet det må være på dette stedet på sommeren. Straumen, som har navnet sitt etter tidevannsstrømmen som er en av Nord-Europas sterkeste malstrømmer, ble kåret til Norges mest attraktive by i 2020.

  • «Stavhopper» av Nils Aas.

  • Skulpturen «Ivar» og min Ivar.

  • Parken ligger vakkert til langs den vesle bekken.

Her stoppet veien, og vi tok beina fatt opp i åsen.

Vi bestemmer oss for å bli i Straumen over natta siden vi står både fint og gratis på den store P-plassen. Syklene blir tatt ned fra stativet bakpå bilen, og vi sykler litt rundt i området. Parkerer syklene nede ved Bogjafjorden og går opp til en utsiktsplass og videre ned til Røsethavna.

På veien tilbake til bilen igjen sykler vi Strandvegen, og vi er heldige med tidspunktet i forhold til tidevannet, så vi får sett hvor sterk denne malstrømmen er. Ærfuglen koser seg i strømmen, og leker seg på bølgetoppene.

  • Utsikt over

    Utsikt over Bogjafjorden.

  • Selfie ved Røsethavna.

  • Ærfuglen vokter over strømmen gjennom sundet.

Litt oppvask fra i går før vi er klare til å dra.

Mandag 13.sept.

I dag skal vi kjøre siste etappen opp til Vega. Først hadde vi tenkt å ta en runde rundt på Fosenhalvøya, men vi dropper det til en annen gang. Kanskje på hjemveien!?

En rolig morgen, vi stresser ikke, og på veien bestemmer vi oss for å ta rv 17 oppover i stedet for E6. Det blir en fin tur gjennom vakker natur og vekslende vær. Vi når ferjeleiet på Horn i god tid, og nå titter sola fra bak lodne skyer.

Det er blitt mørkt når vi parkerer i hagen på Vika. Etter tre døgn på farta er det deilig å komme i hus, og veldig hyggelig å se igjen familien etter drøyt halvannet åt.

  • Det striregner og blåser heftig på Horn når vi venter på ferja over til Vendesund.

  • Spl mellom skyene på ferjekaia på Holm.

  • Det smaker utrolig godt med stekt sei når vi kommer fram til storesøster og Roald på Vega utpå kvelden.

På vega pynter elgen seg med halskjede.

Tirsdag 14.sept.

Vi våkner til nydelig vær, perfekt for litt sightseeing. Det blir en formiddagstur ut til Sundsvold for å se på de fine overnattingshyttene de har satt opp her ute. Hyttene er små, inneholder bare en dobbeltseng, men har strøm. Må man på do må man gå ned trappene til sanitæranlegget i låven på gården nedenfor. Men for en utsikt!

Etter en solid runde og grundie studier av de festlige hyttene, går ferden videre ut til Verdensarvsenteret på Gardsøya. Dessverre er senteret stengt i dag, men vi går en tur rundt på øya og nyter været og den vakre naturen. Det blikkstille havet speiler skyer, fjell og bygninger ned til minste detalj.

Utpå ettermiddagen drar Ivar og Roald på oppdrag med bobilen, Marian skal på trim, og jeg benytter anledningen til en gå/joggetur med innlagte små fotopauser. Det blir noen bilder av ting som viser litt av det som ikke er så pent på øya, men som likevel har en viss sjarm.

  • På Sundsvold kan du overnatte i et e-hus med fantastisk utsikt vestover mot øya Søla.

  • Blikkstille vann ved Gardsøya.

  • Ikke alle hus får like godt stell.

Flott skjellsand ute på Lamøya.

Onsdag 15.sept.

Nydelig vær for en tur ut til Guristraumen, en deilig spasertur på 2,7 km over Lamøya helt til østspissen av øya. 

  • Marian skriver oss opp i løypeboka ved Guristraumen.

  • Spennende bergstrukturer her ute.

  • Synd vi ikke hadde med badetøy!

Torsdag 16.sept.
Nydelig vær og Marian og jeg bestemmer oss for å dra å plukke tyttebær igjen. I løpet av kort tid har vi plukket to små bøtter med deilige, mørkerøde, store og søte bær.

Ved startpunktet, med øya Søla som kledelig bakgrunn!

dUtpå ettermiddagen tar vi turen til Sundsvold igjen, og nå skal vi gå Vegatrappa. 1364 trinn opp ura og gjennom skaret før vi kan nyte utsikten oppe fra Ravnefloget. Det blir noen pustestopp underveis mens vi stiger i høyden. Vel oppe på toppen kan vi nyte utsikten over øyrike under oss. Vega kommune består av ca 6500 øyer, holmer og skjær og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er påvist bosetning her fra 10 000 år tilbake i tid.

  • Her forsvinner trappa oppover i ura.

  • Liten pustepause ved ørneredet.

  • Målet er nådd! Ivar og ørnen på Ravnefloget.

  • Det er andre gangen jeg har gått trappa, like imponert!

  • Tid for nedstigning gjennom det trange juvet øverst.

  • Roald tar en liten beinstrekk på en av hvilebenkene underveis.

På vei innover mot taubanen til Gulsvågfjellet.

Fredag 17.sept.