Mandag 20.sept.

Tid for å dra sørover igjen. Været har vært helt utrolig flott disse dagene på Vega, men det ser ut som det vil forandre seg nå. Vi bestemmer oss for å ta turen via Tosbotn og ut på E6. Videre har vi lyst til å besøke Røros. Der har vi ikke vært på manfoldige år. Det blåser hatter og høy i dag, men vi har planlagt å gå fjelltopptur på Gåsheia. Ut.no forteller om fine stier fra skianlegget der oppe. Vi finner anlegget, får parkert Cliff og legger i vei innover i terrenget. Det er fire topper vi skal opp på, lettgått terreng og ca to timers gange. Og for en tur! Fantastiske utsiktspunkter, vi ser Torghatten og Vega fra flere steder. Føler oss helt på verdens tak.

Dagens gourmetmåltid.

Etter en fantastisk fin topptur reiser vi videre langs Velfjorden mot E6. Humøret er på topp, og kroppen er veldig fornøyd med å ha fått noen utfordringer såpass tidlig på dagen. Det er lenge siden jeg har kjørt denne veien nå, og det er fint med litt forandring. Jeg husker første gang jeg kjørte her, for ca 40 år siden. Da var veien langs Tosenfjorden et langt marereritt; utrolig smal, uoversiktlig og med dårlig dekke. Nå er det bare en drøm å kjøre her.

Nedover E6 går det unna. Her har veien blitt helt strøken! Når det nærmer seg kveld bestemmer vi oss for å stoppe for natten på Kvithammer rasteplass, der vi sov på veien oppover. Det har vært mørkt en stund når jeg tar en ekstra runde på rasteplassen for å se om det faktisk finnes en ledig plass til oss her. Utrolig, på en vanlig mandag i september. Bobiler og lastebiler tett i tett, men heldigvis får vi rigget oss til mellom to andre veifarende. Så er det bare å sette i gang med middagslaging. I kveld betyr det å koke opp vann til nudelpakker. Sulten er den beste kokk!

Litt kjip lunsj; kanelknuter fra Hell spist på Ås.

Tirsdag 21.sept.

Fin morgen! Vi har sovet godt, og i dag skal vi innover mor Røros. Første stopp blir på Hell der vi bråsvinger inn på kjøpesenteret for å se om vi kan få kjøpt en liten varmeovn til bilen. Det får vi, og når vi forlater stedet er vi lastet med to små varmevifter, 5 turbukser og et par kanelknuter! Nå er vi utstyrt for turliv en god stund framover!

Kanelbollene blir spist på rasteplassen på Ås i nærheten av Selbu. Bollene er en liten skuffelse. Tørre og smakløse, ikke helt det vi er vant til! Men turen videre er en skikkelig høydare! Spektakulære høstfarger som stråler i Septembersola. Klokken er nesten seks på kvelden når vi ruller inn på bobilparkeringen ved idrettsplassen i utkanten av gruvebyen. Vi kobler oss på strømmen, vippser penger og tar en tur inn i sentrum. For en by! Med store øyne rusler vi oppover hovedgata, tar en tur forbi den vakre kirken og opp på den øverste avdelingen av kirkegården. Herfra er det praktfull utsikt. Det er kjølig i kveld, og vi trekker tilbake til bilen før kulda kryper helt inn i margen, men i morgen skal vi ut og oppleve mer av denne spennende, vesle byen.

Onsdag 22.sept.

En strålende morgen! I fantastisk høstvær går vi ut for å utforske mer av dette spennende stedet. Vi blir bergtatt av all den vakre, gamle arkitekturen, stedets kultur og historie, utsikten oppe fra slagghaugene og den vesle elva som renner gjennom byen. Her kunne vi tibrakt flere dager, og området rundt her pirrer også vår nysgjerrighet, men en annen gang! Vi er jo på vei hjem egentlig. 

Etter en deilig tur i byen og oppover langs elva må vi løsrive oss fra herlighetene og rulle videre. Ivar har lyst på finnskogen så veien går mot Trysil. 

Rast mellom Isteren og Svalsjøen

Også i dag får vi en vannvittig fin tur der høstfargene folder seg ut i lyngen og på trærne. Veiene er fine og trafikken minimal. Vi kjører langs Femunden og håper å få et glimt av den store sjøen, men det får vi ikke. På en rasteplass nær sørenden av vannet, nærmere bestemt mellom Isteren og Svalsjøen, stopper vi for å teste ut de lekre skolebollene vi kjøpte på konditori i Røros. Igjen blir vi skuffet over bakverket i denne delen av landet. Tørt og smakløst, dessverre, men vi blir mette så det holder en stund. 

Klokken 18 ca, kjører vi inn i Trysils lange hovedgate og videre ut til campingplassen ved bredden av Trysilelva. Her blir vi nok de eneste i natt. Hytter og vogner ser veldig forlatt ut, men vi vippser det vi skal, kikker oss litt rundt på plassen og går den lille kilometeren tilbake til sentrum på jakt etter et spisested. Vi finner ikke noe som frister. I det hele tatt finner vi ikke Trysil noe særlig sjarmerende heller, så vi går tilbake og spiser det vi finner i bilen. Selve campingplassen ligger fint til, og vi har utsikt over elva mot alpinanlegget på vestsiden. 

Den artige broa over Trysilelva.

Torsdag 23. sept.

Vi våkner til regn, men værmeldingen lover bedring. Det er ikke noe vits i å bli her, så vi spiser vår vanlige frokost og er på veien rett over klokken 10. Mens regnet faller på frontruta krysser vi Trysilelva på ei artig bro, og deretter bærer det videre mot Finnskogen. Ved Sørskogbygda må vi ta et lite tissestopp og sjåførbytte. Vi vil kjøre via Gravberget, men TomTom er lite villig til å geleide oss dit. Jeg vil ikke la han bestemme, så jeg kjører etter kartet i stedet, og det betyr masse sølete og humplete grusveier. Vi spiser ikke akkurat mil i dag, men vi kommer til Gravberget og videre til Grue Finnskog og ned til Magnor. Været har blitt stadig bedre, og her nede ved svenskegrensa skinner solen. 

I natt skal vi sove på «Ja vi elsker camping-plassen» Montebello ved Magnor. Her får vi til og med gratis strøm fordi Ivar ikke fikk bestemt seg om vi skulle ha eller ikke.

Vi får nyte denne siste kvelden for i morgen er det bare rett hjem. Nå skal vi ut og se om vi kjenner oss igjen fra Tv’s Montebello. Dette er en diger camping med mange helårsplasser, for her er utallige varianter av spikertelt bortover i furuskogen. Har litt problemer med å forstå hva en skal finne på her på denne flate plassen midt inne i skogen i flere uker på sommeren, men det er tydeligvis et populært sted. Og vi kommer kanskje tilbake for å gå litt av Finnskogsleden. Nå er det over 20 år siden jeg gikk deler av den.