Disse husa med den duse gule fargen og den gule taksteinen! Love it😍!

  • Vakkert!

  • En liten, søt en blant de litt større

  • - og havet rett ut!

Her sitter jeg i en slik sandgrop.

Mandag 29.august.

I dag skal vi ut å gå i Bjärekustens Naturreservat. Vi følger Skåneleden, og vi har tenkt oss til Hovs Hallar ytterst på Bjärehalvön, der fjellformasjonene skal være litt dramatiske. Det er varmt, men heldigvis vind. Utrolig deilig å være på tur, og vi nyter alle inntrykk. Strendene her er langstrakte, langrunne sandstrender, og det betyr at badebryggene også er veldig lange. Det blåser også mye her, så før i tiden gravde kommunen store groper i sanden slik at hele familien kunne være på stranden og kose seg selv i solen uten å blåse bort. De fleste av disse gropene er nå grodd igjen, men noen få eksisterer ennå. 

Fjellgrunnen her er det svenskene kaller klappersten, en sandstein som deler seg opp i flak og ligger som klosser bortover. Det er omtrent som Mölen, bare at her er ikke steinene runde. Vi finner en rekke med gravhauger her også, og overalt er det steingarder. Imponerende arbeid!

  • Molo med sving!

  • Stein på stein på stein på....

  • Spennende badeplass Svarta Hallar.

  • Noen har lekt seg med steinene. Bakerst ser vi en av Gröthögarna.

  • Målet er nådd; Hovs Hallar. Her er det ganske høyt og bratt!

  • Liten rast på tilbakeveien ved Norrebrohamn.

Deilig pause med sol og bad på Ängelsbäcksstrand.

Tirsdag 30. august.

Nok en nydelig dag, og nå skal vi sykle på Kattegattleden sørover til vi må snu. Badetøyet er på plass i sekken sammen med zero og Ramlösa. Vi sykler ned til Torekov, finner leden og koser oss i sommersolen utover til Rammesjö, der vi tar en avstikker ned til Rammesjöstrand. Her er det dødt! Ikke en sjel å få øye på, så vi tråkker oss oppover mot Rammesjö igjen og sykler gjennom vakkert landbrukslandskap der det dyrkes masse sepennende grønnsaker. Kattegattleden svinger så ned mot Skälderviken og Ängelsbäcksstrand, og her tar vi en god pause og en deilig dukkert i krystallklart vann på den enormt lange sandstranda.

Etter å ha vandret til enden av sandstranda og tilbake til syklene, noe som viser seg å være ca 3 km, sykler vi til Vejbystrand der vi finner en strandrestaurant og unner oss en velfortjent kald øl og en supergod fiskemiddag. Mette og veldig fornøyde sykler vi tilbake samme vei, men vi stikker en tur nedom Dagshög før vi ruller inn i Torekov. Dagshög er en diger gravhaug ut mot havet, og mellom haugen og havet ligger restene etter et steinbrudd. I dammen ved bruddet finner vi verdens største og vakreste rosalilla vannliljer/näckrosor. 

  • Har aldri før sett en så vakker kløveråker!

  • Og dette blir spennende! Mange mål med nyplantede vinstokker!

  • Kos i solen på Ängelsbäcksstrand.

  • Velfortjent øl i Vejbystrand.

  • Det nedlagte steinbruddet ved Dagshög.

Perfekt plassering!

Onsdag 31. august

I dag tar vi farvel med fantastiske Torekov og flytter oss litt lenger sørover. Vi har lyst til å se hva Landskrona har å by på, så etter en selsom tur på småveier vest- og øst for E6 parkerer vi Cliff på Lundåkra småbåthavn i utkanten av byen. Her står vi flott med snuta mot vannet og har en pick-nickbent til disposisjon.

Nå skal vi ha litt byliv, og vi drømmer om et deilig konditori der Ivar kan få smörgåstårta. Vi bruker syklene inn til sentrum, finner plass til dem på et trygt sted og vandrer inn i bygatene. Førtst vil vi finne Citadellet (byggestart ca 1545), som høres ut som et fint turistmål. Og Citadellet, også kalt Slottet, er nærmest som en festning og viser seg å være et spennende og vakkert sted. Nydelige bygninger, særlig en rosa murbygning som jeg blir helt betatt av. 

På voldene ved citadellet ligger Sveriges eldste bevarte kolonihageområde. Her går vi rundt på stiene mellom de frodige og fantasifulle hagene og nyter fargeprakten, roen og de vakre, små kolonihyttene. For et område.

Etter besøket på Slottet er vi klare for å fika og legger ut på jakt etter et konditori. Landskrona er ikke lett å få tak på som by, og etter en del gåing «i blinde» tyr jeg til google og søker på konditori. Vi finner kun to, legger om kursen og ser at de er ganske nær hverandre, men ikke i sentreum. Det ene stenger i det vi kommer, det andre frister ikke, så vi ender opp i en stor matbutikk der vi kjøper med oss brusseltårta og boller. Litt skuffet sykler vi tilbake til båthavna for å nyte kaka der. 

 

  • Beste strikkeplassen på Lundåkra småbåthamn.

  • Litt artige arkitektoniske detaljer i Landskrona.

  • En av de fine kolonihagene på festningsvolden

  • Vakreste bygget i byen fant jeg inne på Citadellet!

  • Sofia Albertins kyrkan

  • Ivars bobilkulelys skaper stemning i det mørket legger seg over havna.

På vei mot Höganäs

Torsdag 1. september.

Nå skal vi vende snuta nordover igjen, og vi har bestemt oss for å reise på østsida av E6, men først må vi en tur utom Höganäs. Jeg har ei kusine som bor i nærheten og vil gjerne hilse på henne. Vi tar raskeste veien i dag, og på Campingen ved Krapperup rett før Mölle får vi rygget på plass bobilen. Ned med syklene og så sykler vi ned til den gamle jernbanetraseen som går mellom Mölle og Höganes. Nydelig vær i dag også, lettsyklet vei og kilometerne fyker unna. Ved Strandbaden tar vi en liten pause og nyter utsikten over stranden og havet før vi tråkker videre inn til Viken. Nå er det tid for en matbit, og vi finner et koselig konditori der vi kan nyte litt kake og en croissent i franske omgivelser ute i bakhagen. Herlig. 

Vi snur her i Viken og sykler tilbake på den samme veien som også er en del av Kattegatleden. I Höganes tar vi en lan, god pause på en strandbenk ved badeplassen mens vi venter på at kusine Astrid skal komme hjem fra jobb. Den utrolig langgrunne stranda frister ikke til bading, men jeg må ut å vasse litt for å kjenne litt på det kjølige vannet. Mellom Höganes og Strandbaden går sykkelleden helt ute mot havet, og vi tenker litt på hvordan det kan være her på litt gufne dager.

Vi finner fram til kusine og mann og har noen veldig hyggelige timer der før vi må trå de siste kilometerne tilbake til bobilen. Mørket tar snart igjen oss, men vi rekker å finne fram uten å måtte bruke lykt. Nok en deilig dag er over.

  • Fikatime i Viken

  • Lange, deilige strender ved Viken

  • Bystranda i Höganäs

  • Deilig plass i solen

  • Mellom Höganäs og Strandbaden

  • Vi rekker tilbake før solen er helt nede.

Fredag 2. september.

Vi pakker og drar fra dette fantastiske stedet med tanker om å komme tilbake en annen gang. Nå bærer det innover i landet, og første stopp blir Hishult der vi finner en kolonialbutikk, kjøper wienerbrød og setter oss på en benk ved elva og nyter deilig bakst og synet av den vakre, gamle steinbrua. Ferden fortsetter forbi Knäred, og når jeg ser et skilt med severdighet svinger vi inn dit. Etter to km på smal grusvei kommer vi fram til Bollaltebygget, en fredelig plass inne inskogen. Her vil vi være i natt. 

Vi er nesten alene her, stedet er stengt for sesongen, men vi går den lille 1,5 km lange stien i dette kulturlandskapet der det har vært dyrket korn, havre og humle i nesten 1000 år.

  • Bollaltebygget, gården har ligget her siden 1603.

  • Her beitet kuene. Lyngen blei brent jevnlig for at den skulle bli så bra som mulig.

  • Godt med litt drikke etter en runde i solsvidd tidlighøstnatur.

Fine stier langs Hallandsleden

Utpå ettermiddagen legger vi ut på en liten vandring langs Hallandsleden som slynger seg forbi her. Over torvmyr med fristende røde tyttebær der Ivar blir overfalt av ei ekkel hjortelusflue, gjennom glissen granskog og mørk, tett og skummel skog, langs elva, over elva, på en fantastisk lang og smal rullesteinsås, forbi noen små vann, hytter og en gård, og så finner vi ut at vi må gå samme veien tilbake. Ingen mulighet til å krysse den buktende elva på andre steder enn der vi først krysset den. Litt kjipt, men da ser vi jo alt fra en ny side. Vi kan ikke surre rundt i skogen her i mørket heller, så vi snur i tide og er tilbake før mørket og myggen tar oss. Vel tilbake og trygt plasser inne i bilen igjen, kjenner Ivar at noe spaserer på magen hans, og ganske riktig; under T-skjorta, frekt og freidig, spankulerer ei flat og ufyselig hjortelusflue! Fy flate! Jeg får tak i den, tar den med ut og må knuse den mellom to steiner. Nytter ikke å bli kvitt dem ved å klemme dem med fingrene. 

  • En enslig soldat på post

  • Mange granlegger å gjemme seg bak

  • På vei over den lengste rullesteinsåsen jeg har gått på.

Frokost ved St Förgen

Lørdag 3. september.

Vi forlater stillheten oppe ved Bollaltebygget og fortsetter på smale veier nordover, og litt østover. Det hender vi bommer litt på en vei, men da kjører vi videre til neste kryss. Ved sjøen St Förgen stopper vi for frokost. Klokken er 12:14, sola skinner, men likevel litt kaldt. Badebryggene er tatt inn for vinteren, synd, ellers kunne vi kanskje tatt en dukkert.

Veien blir til mens vi kjører, og vi har litt lyst på padling så jeg blinker ut en campingplass i nordenden av Öresjön. Vel framme skrinlegger vi de planene. Det blir for stimete. Hva med Sätila? Nei, vi liker oss ikke der heller. Neste mulige plass er Hindås, men her finner vi ikke plassen. Nå bråbestemmer vi oss for å dra til Graäfsnäs og tilbringe natta gratis på bobilplassen ved slottsruinen der.

Før klokken er seks på kvelden er vi innsatllert på plassen, kokka varter opp med omelett laget på rester i kjøleskapet. Før mørket siger inn over sjöen Anten går vi en liten kveldstur i det vakre slottsområdet. Nydelig plass dette her.

  • Blikkstille vann på Anten

  • Ruinene av Gräfsnäs slott

  • En del av slottet