Kveldsmat i bobilen mens vi venter i kolonnekø på Haukelifjell

Klokken er litt over fire når vi endelig kan kjøre fra Sandøsund på Hvasser. De siste varene er levert til gjengen som skal tilbringe helga på Færder Fyr, og vi legger kursen mot Haugesund. Det er ca 22 og en halv time til vi skal møte opp i Bremnes kirke på Bømlo. Bunad, dress og klær for noen uker på Vestlandet og i fjellheimen er pakket inn i bilen. Kajakkene er på plass på taket, syklene er godt festet bak, og vi er veldig klare for tur.

Veien går over Haukelifjell, og der foregår det reperasjonsarbeid i tunellene, så trafikken går i kolonner på de gamle veiene over fjellet. Siste kolonne går kl 23, så det burde vi rekke fint.

Etter en fin tur over fjellet, delvis i regn og stummende mørke, når vi Auklandshamn rett før midnatt. Her blir vi møtt av familie og kan slå oss til i bilen for natta.

Lørdagen opprenner med sol og deilig temperatur. Vi har god tid og koser oss med familien på det nydelige stedet før vi må trekke i bunad og dress og sette kursen for Bremnes kirke en snau times kjøring unna.

Nydelig rasteplass på Vikøy

Etter en veldig hyggelig og vellykket barnedåp, og en koselig kveld med nytrukket krabbe og reker  sammen med familien i Auklandshamn, tar vi farvel på søndag formiddag og reiser nordover til Bømlo og helt ut dit veien ender. Øyriket viser seg fra sin beste side med sol og varme, selv om kalenderen viser 30. september. 

På Vikøy, rett ved broa over til Selsøy, finner vi en flott rasteplass med fantastisk utsikt. Her plasserer vi Cliff, spiser lunsjen vår og bestemmer oss for å bli der over natten. Litt seinere går vi over den meget smale og buede broa og ned til Skjeret landhandel på Kvarven. Her treffer vi Jostein, en hyggelig og gjestfri mann som oppfordrer oss til å besøke den gamle krambua til Nillo på Skjeret, og han viser oss bobilparkeringen han har rigget til nede på havna. Etter et besøk i museumsbutikken, og i den nye butikken som også bærer preg av gammeldags landhandel, henter vi bilen og rigger oss til med strøm nede på kaikanten.

Slåtterøy fyr

Utpå kvelden går vi oss en tur nordover langs veien mot Brandasund på andre siden av sundet der vi nå står med bobilen. Det blåser bra, og når vi går over broa til Gisøya kjenner vi at den beveger seg i vinden. Vi finner stien opp til Brandasundsåto og nyter synet nordvestover mot Slåtterøy fyr før vi hutrende beveger oss nedover fjellknatten igjen

Vi får en hyggelig prat med Jostein igje når vi er tilbake ved bilen. Det viser seg at han er Barnebarn til hun som startet butikken her nede. Nå er det han selv, sønnen hans og moren hans som tar seg av butikken.

Før vi tar kvelden rusler vi opp på broa for å se sola forvinne bak øyene i vest. For et fantastisk sted vi har havnet på!

Det er blitt mandag, og siste dagen i august. Været er helt nydelig, og vi skal prøve kajakkene våre. Her på Brandasund kultur og fritid har de en påstigningsflåte for kajakk som vi får bruke, og den funker helt perfekt. Vi har kjøpt oss hver vår thermos av den kjekke, unge mannen i landhandelen, oldebarn av gamle Nillo, pakket med oss mat og badetøy og kan endelig legge ut på en ekspedisjon i skjærgården. Nå skal vi innom hver bukt, hver vik og minste poll langs Vikøya. Det er så utrolig vakkert her. Dette er et levende fiskermiljø med fiskemottak og fiskebåter i drift. Lerøy holder bla til her ute.

Tid for rasr nærmer seg, og vi finner ei fin lita strand der vi både kan bade og spise. De nyinnkjøpte thermosene har holdt godt på varmen, mat smaker alltid best ute, og badetemperaturen er absolutt akseptabel. Vi storkoser oss!

Etter en helt nydelig dag på vannet må vi laste opp kajakkene på taket igjen. I morgen bærer det videre, men først skal vi prøve fiskelykken.

Tett trafikk på veien mellom Sakseid og Våge

1. sept. og vi har planer om å padle Røyksundkanalen og Kuleseidkanalen, men først skal vi kjøre 541 helt ned til Langevåg. Veien er stedvis veldig smal, og med store lastebiler, busser og litt annen trafikk korker det seg helt i en sving. Noen må rygge, men hvem? Bak oss har vi to lastebiler med henger og tung last, og mot oss både buss og lastebil. Heldigvis løser det seg etterhvert, men det tar litt tid. Her må man ha tunga rett i munnen. Men en fin tur i vakker natur, vel verd en avstikker.

Det blåser heftig, så vi bestemmer oss for å gå en tur opp på Siggjo i stedet for å padle. Vi legger trøstig i vei oppover lia på en gruslagt vei. Etter en stund tar løypa av innover en sti, og nå går det virkelig oppover. Vi får skikkelig fart på blodpumpa. Utsikten blir etterhvert utrolig fin, og etter en times tid når vi toppen. Vinden er kraftig her oppe, så etter en tur bortom varden og litt fotografering, tar vi fatt på nedstigningen for å finne en lun plass der vi kan spise nista vår. Nå er vi virkelig sultne!

Vel plassert på kaikanten ved Skjoldastraumen

Mens vi sitter og spiser kommer det stadig folk på vei opp. Klokken er passert fire, og det er tydelig at det er en etterjobben aktivitet å ta en tur opp her. Spreke de som bor på Bømlo! Siggjo med sine 474 moh, er det høyeste fjellet i Bømlo kommune. Stien opp til toppen er 1,8 km, og høydeforskjellen er på 300 m.

Turen ned blir lettere enn hva vi hadde fryktet. Plutselig er vi nede. Hva gjør vi nå? Yr melder vindstyrke opp i 11-12m/s, så padling er uaktuelt. Vi bestemmer oss for å kjøre en tur ned til Mosterhamn og deretter forlate øya for denne gang. Det er bare noen få dager til vi skal treffe et vennepar på Edland, så vi kan jo begynne å jobbe oss østover. For å slippe å kjøre E134 velger vi å ta av mot Skjoldastraumen. Der finner vi en stellplass helt nede på kaia. Den hyggelige vertinnen kommer ned og slår av en lang prat. Hun gir oss tilgang til sanitæranlegget, og vi får oss en deilig etterlengtet dusj.

Den flotte stranda ved Skjoldastraumen Camping

Onsdag 2. sept. Vi våkner til en deilig sommerdag. Før vi reiser videre vil vi se litt mer av stedet, så vi tar bena fatt og går den bratte bakken opp til hovedveien og videre inn til det lille senteret. Vi krysser Skjoldastraumen, denne sterke, grunne strømmen som har gjort det vanskelig for store båter å komme seg fra Boknafjorden og inn i Skjoldafjorden. Vi velger å gå på den gamle, verna brua fra 1935. Målet vårt er saltvannslusa som ble åpnet i 1908 for å føre båter trygt gjennom sundet. Dette er den eneste saltvannslusa som fortsatt er i bruk. 

Spennende å gå den gamle gruvestien

Vi stikker en tur innom Spar for å proviantere før vi går tilbake til Cliff som venter på stellplassen.  Klokken tolv er vi klare til avgang. Solen skinner, men det blåser kraftig, så padletur er ikke aktuelt.

Dagens mål er Røldal, og vi vil kjøre via Sauda. Vakker natur og smal vei fram til Sauda, og så blir det enda verre. Dette er nasjonal turistvei, og jeg som er sjåfør nå, er glad vi ikke er midt i turistsesongen. Her er det vanvittig smalt, svingete og uoversiktlig. Men spennende og storslått natur, og vel verdt slitet.

Ved Almannajuvet stopper vi og vil ta en titt på de spennende bygningene og museet ved det gamle sinkbruddet. Dessverre er det stengt for sesongen, så vi går gruvestien så langt vi kommer før ei lukket grind tvinger oss til å snu. 

Etter en fantastisk tur gjennom storslått natur er det deilig å parkere Cliff på flatmark på Saltvold Camping i Røldal. Klokken er bare fire, solen skinner og vi bestemmer oss for å sykle en tur langs vannet. Vi må jo se litt mer enn campingplassen når vi først har stoppet her. Gjennom plassen går en grusvei som følger elven et stykke. Det er en merket sykke- og trimsti.Vi følger den og fortsetter noen kilometer nedover langs østsiden av vannet før vi snur og tar en liten runde opp i det vesle senteret. Deilig å bevege litt på kroppen.