Ulefoss - Treungen

Norsjø har steget godt over sine bredder!

Onsdag 29.7.

Det regner og blåser. Norsjø har steget nesten opp til bobilplassen. Hele brygga og veien nedenfor oss ligger under vann. Det er på tide å søke nye jaktmarker, og vi har funnet ut at Vrådal blir vårt neste mål. Der skal det bli fint vær og varme.

Klokken 10 presis, kjører vi ut fra Ulefoss bobilcamp. Første stopp blir tømmestasjonen rett bort i gata. Godt å få tømt do etter tre dager!

Det småregner når vi kjører videre mot Lunde. Vi krysser kanalen og følger nordsida mot Flåbygd. Veiene blir stadig smalere, og mellom Flåbygd og Kilen er den veldig smal. Her må det rygges hvis vi møter noen, og det er langt mellom møteplassene! 

Vakkert, men smal vei langs nordsiden av Flåvatn.

Det småregner dessverre hele tiden, og det er litt synd for det er mye fin natur å beundre hvis man våger å løfte blikket fra veien. Etter Kilen blir veien noe bedre og været letter litt. Ved Fjågesund tar vi Fjågesundveien langs Kviteseidvannet. Denne veien har grei standard. 

Litt deilig å komme ut på rv 38 og ta fatt på hårnålssvingene mellom Kviteseid og Vrådal. På BobilApp har vi funnet ut at det skal være en fin bobilparkering ved Joker rett nede ved vannet. Vi kjører dit, parkerer på den store grusplassen helt i nordenden av Nisser, og går for å handle litt. Det er masse turister i butikken, stemningen er stresset, og vi liker oss dårlig. Tilbake i bilen ser vi på hverandre og er skjønt enige om at her vil vi ikke være. Det er rett og slett ikke noe koselig her. 

 

Endelig frokost.

Vi svinger ut på veien igjen og bestemmer oss for å kjøre sørover langs Nisser. I sørenden av vannet, nede i Treungen, ligger Saga Camping. Der har vi vært før, og det er en artig og nydelig plass med avslappet atmosfære. Nå har de åpnet for bibiler langs vannet, og vi er så heldige at vi får en av de siste ledige plassene. 290kr inkl. strøm.

Klokken er nesten tre når vi endelig kan spise frokost. Etterpå tar vi ned syklene og tråkker i vei sørover mot Åmli langs den nedlagte jernbanen. Det har sluttet å regne, men det er vått og søledammer i veien.

Det blir en flott tur med mange fine opplevelser. Spennende, smale skjæringer gjennom fjellet, fossefall med voldsomme vannmasser, vakre gamle broer, skumle høye fyllinger å sykle på og til og med en liten tunell. Vi snur etter ca 2 mil, kvelden nærmer seg, og vi regner med at tilbaketuren vil gå litt mer svakt oppover. Vel framme er vi glade for den avgjørelsen. Turen kjennes både i rumpe og bein!

  • Fint å sykle på den gamle jernbanetrasseen. Strekningen Treungen - Åmli ble åpnet i år.

  • Stor vannføring i Høgfoss.

  • Den flotte gamle jernbanebroa ved Høgfoss.

  • Her var det holdeplass for en gård på hver side av jernbanen, derfor bro!

  • Den gamle stasjonsbygningen har brent ned, men vanntårnet står igjen.

  • Det er også en liten tunell å sykle gjennom.

Treungen Gjestgiveri.

Torsdag 30.7.

Vi har bestemt oss for å bli her noen dager. Her har vi flotte muligheter for sykling og padling, og om vi vil gå en tur er det flere turløyper i nærheten. Nå har vi også fått plass helt i vannkanten, til og med med en treplatting der vi kan ha stoler og bord. De som hadde denne plassen var så hyggelige å si fra til oss da de dro.

Fremdeles er det overskyet, og vi tar syklene inn til sentrum for å få fylt opp kjøleskapet litt. Jeg, som er rimelig interessert i arkitektur, finner noen flotte, gamle bygninger jeg må kikke litt nærmere på. En av dem er Treungen Gjestgiveri. Dette huset, bygd i jugendstil, viser seg å være et av de eldste husene i Tveitsund. Det er bygd i 1922, etter at det gamle gjestgiveriet fra 1896 brant.

Sørover mot Treungen.

Været blir bedre, varmen kommer, og vi vil sykle en tur nordover langs vestsiden av Nisser. Veien er fin å sykle, forbi fine små strender, enkelte gamle hytter og nye hyttefelt. Etter ca en mil stopper vi og nyter utsikten sørover vannet. Det har gått litt oppover den siste biten, og når jeg går ut på siden av veien for å ta bildet ser jeg mange meter rett ned! Litt skummelt for meg som er høyderedd.

Vi merket ikke stigningen så godt, da vi syklet oppovr, men nå går det full fart nedover. Ikke rart vi ble litt svette og varme! Det blir deilig med et bad, og så slappe av litt resten av kvelden.

  • Fint fargespill i fjellveggen.

  • Her har vi fått kremplassen! Bare å legge på svøm!

  • Og middag blir det i kveld og! Lakseform i omniaen!

Klare for en tur på vannet.

Fredag og siste dagen i juli!

Vi skal teste Nisser som mulig padleeldorado i dag, og som vanlig er det langt på dag før vi kommer igang. Klokken er over tolv når jeg sitter klar i kajakken ute på vannet og venter på Ivar. Med litt nølende, litt rustne padletak bærer det nordover langs vestsiden av vannet. Det er en stund siden siste padletur, dessverre.

Vestsiden av vannet viser seg å være et spennende og vakkert område å padle i. Etter en times tid går vi i land på en liten holme for å strekke på armer og bein, ta en liten pause og en liten dukkert. Vannet er deilig og utrolig klart. 

Vi padler litt lenger nordover før vi krysser Nisser og padler sørover på østsiden av vannet. Også her er det fine viker og spennende små holmer å padle rundt. Det er ekstremt mye vann i Nisser nå, så en del av de stedene vi padler er det nok vanligvis ikke mulig å komme fram ved normal vannstand.

Etter nesten tre og en halv time padler vi i land ved bobilen igjen. Vi har padlet 13,2 km og kjenner det godt i utrente armer, men det har vært utrolig deilig. 

  • Tid for en strekk og et bad.

  • Vi padler over til østsiden av vannet

  • Slapper av etter noen deilige timer i kajakk på stille vann.

  • Kvelden sniker seg innover Nisser,

  • og mørket senker seg over hytter, hus, campingvogner og bobiler

Spennende liten avstikker fra elva.

Lørdag 1.8.

Siste dagen her. I morgen må vi reise hjem. Vi skal på middag hos venner som har hytte ved vannet her i kveld, men før det vil vi utforske litt mer av padlemulighetene i sørenden. Etter morgenbad, obligatorisk cappicino, strikking og frokost tar vi syklene inn til tettstedet for å handle vertinnegave og litt annet småtteri. Så kan vi endelig ta padleåra fatt og padler først østover og så sørover under broa mot Treungen. Vi følger Skålestronda, men stopper i god avstand fra demningen ved Homme. Her går vi i land, forlater kajakkene og går over demningen, som viser seg å være en meget beskjeden sak med lite fall. Ikke så mye å være redd for, men vi tar ingen sjanser.

Vi padler tilbake og tar neste utløp sørover. Her er det mer vannføring, og vi merker strømmen bedre. Vi finner en liten, spennende avstikker og padler inn for å se hvor langt vi kommer. Etter et lite stykke åpner det seg til en liten innsjø der andemor svømmer med små kyllinger og ei hegre letter fra krattet  rett foran oss. En smal kanal leder ut i elva igjen, og vi padler et lite stykke til, før vi føler at strømmen blir så stri at vi velger å snu.

Vårt opphold her i sørenden av Nisser har vært veldig deilig. Ennå er det mye vi kan utforske her, så vi kommer nok igjen.