Vi utforsker det nye fylket vårt

Første stopp. Medbrakt lunsj, restemat fra fredag, nytes utenfor den vakre stasjonsbygningen i Notodden.

Søndag 26.juli, og vi er endelig klare for en ukes tur. Datter, samboer og hund skal overta hus, drivhus og hage, og vi kan glemme bæring av vannkanner, krig mot snegler og frenetisk kutting av hurtigvoksende squash for noen dager. Herlig!

Vi har intet mål, men har tenkt å holde oss innenfor fylket vårt, som nå heter Vestfold og Telemark, og har blitt MYE større enn gamle, vesle, velkjente Vestfold. 
Det regner når vi forlater Tjøme, og det regner når vi ruller opp på vekta på veistasjonen på Ås. Med full vanntank, full dieseltank, to kajakker på taket, to sykler bak og selvfølgelig altfor mye av alt annet "nødvendig" stæsj, er vi veldig spente på vekta. Vi har nesten vondt i magen, men blir gledelig overrasket da den samlede vekta stopper på 3380 kg. Vi kunne jo tatt med enda 120 kg!

Og så; hvor skal vi dra? Vi kjører mot Notodden, og etter diverse konsultasjoner med Yr, blir vi enige om å se hva vi finner i nærheten av Gvarv. Der har de både øl- og ciderproduksjon. 

Etter lunsjen, mens regnet ennå spruter på frontruta, setter vi kursen mot Gvarv. Turen går gjennom frodig og vakker natur på østsida av Heddalsvannet, og etter å ha forkastet Norsjø Feriesenter som stopp for natten, bærer det videre gjennom Gvarv, der frukttrærne står bugnende i stramme rekker. Vi bråbestemmer oss for å ta til venstre når vi kommer til rv 36, og svinger sørover mot Ulefoss. Der vet vi det er fint. Ulefoss bobilcamp og gjestehavn høres fint ut, og vi svinger nedom i enden av broa. Her er det akkurat én plass igjen, så det er jo helt perfekt!

Cliff blir parkert med nesa mot småbåtene nede i havna, og vi går til kiosken ved badeplassen for å betale de 200 kronene det koster for strøm og plass. Vi blir fristet til å kjøpe en is også, og mens vi står under telttaket i den vesle Uteserveringen går småregnet over til å bli skikkelig styrtregn. Det blåser så det rister i teltduken, og regnvannet på taket skvetter av i store fossefall. 

Når det verste er over rusler vi tilbake til bilen, kobler til strøm, setter over vann til cappucino og tar livet med ro.

  • Vi deler ei flaske lykkebobler

  • før vi går ut for å kikke på omgivelsene. Her, Ulefoss brygge, bygget for å ta imot hjuldamperen Statsraad Stang i 1852

  • Mye historie i denne gamle lekteren

  • Vi går en tur opp til Øvre Verket, og beundrer de gamle arbeiderhusa.

  • Her kan vi gå inn og se hvordan folk levde i den perioden de drev jernverk her

  • Veldig vakkert, spennende og lærerikt

Ny dag! 
Mandag, og vi våkner til sol! Det er stor fare for at den forsvinner tidlig på dagen, så vi må komme oss ut på tur. Men først må vi slappe av litt med strikketøy, cappucino og lydbok. Frokost halv elleve, og så er vi klare til å sykle Gruveåsrunden. Den er bare på 12 km, så det er jo fort gjort. Blir sikkert en sykkeltur seinere i dag også, tror vi.

Turen starter på asfalt, men snart bærer det oppover og innover på spennende grusvei. Nydelig utsikt over Norsjø, og oppe ved Søve Videregående skole er det så utrolig vakkert! Jeg må sroppe og ta mange bilder.

Sykkelrunden fortsetter på smale grusveier, og et sted, etter å ha syklet gjennom en nydelig hage nesten på trammen til en hyggelig eldre mann, er vi plutselig inne på en sti. Stien ender opp på en ny grusvei som viser seg å være gamleveien til Ulefoss. Her er det bratt oppover og bratt nedover. Vi må stoppe i den lengste nedoverbakken jeg har sett noen gang, for å trille syklene. Bremsene er glovarme.

  • På små grusveier rundt Gruveåsen

  • Søve Videregående Skole ligger vakkert til

  • Deilig å sette seg på en benk under et eldgammelt eiketre

  • En liten zeroslurk i en av bakkene langs gamlevegen

  • Lengste rette nedoverbakken jeg har syklet!

  • Fin runde. anbefales!

Vi er den eneste citybobilen her.

Vi rekker tilbake til bilen før regnet kommer. Etter den fine sykkelturen er det godt med lunsj, og mens regnet trommer på taket, og vi spiser rundstykker stekt i Omniaen, planlegger jeg neste tur. Nå vil jeg ut og se hva som befinner seg her på dette gamle jernverksstedet. 

Når det igjen virker rimelig trygt å gå ut, legger vi i vei innover mot sentrum. Vi passerer matbutikker og vinmonopolet og fortsetter oppover lia mot noen flotte, gamle hus som sikkert er fra jerverkstida. Videre går vi bort til den vakre teglsteinskirken og ned til slusene. En enslig båt er på vei ned, og vi følger med fra den gamle broa over elva.

Ivar har lyst på thaimat i dag, og han sørger for middagen ved å kjøpe den fra den lille kiosken ved gjestebrygga. Regnet har startet igjen, og mens det atter trommer på biltaket sitter vi og koser oss med kylling og ris og rosévin.

  • Vakre Holla kirke

  • Ikke akkurat trengsel her i slusa i kveld

  • men en enslig liten båt er på vei ned mot Nordsjø

Fantastisk flott plassering!

Tirsdag 28.7.

Det regner! Vi koser oss inne med lang frokost, strikketøy, lydbok, musikk osv. Når det letter litt våger vi oss ut i sentrum på en liten handletur. Først til det lille polet der de har et vanvittig utvalg. Vi ender opp med å fylle ryggsekken med 2x3 l rødvin, så vi må tilbake til bilen for å tømme. Deretter en ny tur på jakt etter mer fornuftige næringsmidler. 

Vel tilbake igjen starter regnet på nytt, og en liten sykkeltur blir ytterligere utsatt. Først ved tretiden er vi klare. Sekken er pakket med 1/2 l zero og solo, og en 100 grams mørk melkesjokolade. Vi skal bare sykle opp til Holla kirkeruin, en ca 2 km lang tur.

Holla kirkeruiner ligger på en høyde med fantastisk utsikt over Norsjø. For en plassering av en kirke! Kirken var en liten privateid kirke. Dessverre var grunnarbeidet litt slurvete gjort slik at koret raste ut i 1718. Den ble bygd opp igjen, men da den nye kirken ble bygd i 1867, ble denne lille kirken overlatt til seg selv og forfalt.

Tilbake på sykkelveien finner vi ut at vi kan fortsette litt til langs en sykkelrute som heter Bjønnerunden. Den er sikkert ikke så lang, tenker vi.

  • Utsikt fra kirkeruinen

  • Grusveier i skogen i Bjønnerunden. Godt jeg hadde solo m meg!

  • Etter sykkelturen gjennom skogen langs Brennebuvegen, var det deilig m et bad i Sannervatnet.

I bakkene ned mot Øvre Stavsjø

Vi passerer vakre Holla gård, som er gamle Telemarks største gård. Deretter sykler vi forbi husmannsplassen Briskemyr og til venstre inn på Brennebuvegen. Vegen går opp og ned gjennom furuskog og blåbærlyng, nedom Øvre Stavsjø, gjennom bommen og videre i litt mer øde områder. Dette er gammelt bjørneterreng, derav navnet på runden, og jeg er livredd for bjørn, så jeg føler meg ikke helt trygg. Oppe i åsene her finnes flere gamle bjørnehi! 

Jeg er glad når vi kommer ned til Sannavann. Her er det mer åpent, og vi finner en flott badeplass. Selv om vi ikke har med badetøy, får vi oss et deilig bad i det krystallklare vannet. Etter badet deler vi sjokoladeplata og unner oss en slurk brus før vi fortsetter på Sannarveien.  Veien følger vannet til enden, det går oppover, og snart ser vi Langen som ligger og glitrer under oss. Her passerer vi Øvre Røisland der bjørneskytteren Gunnar Høidalen bodde. Han felte ikke mindre enn 60 bjørner. Håper en av dem var den siste i området her!

Jeg blir litt nedstemt når vi finner ei karttavle som viser at vi må sykle gjennom bjørneskauen igjen for å komme oss tilbake! Og veien går mye oppover! Men heldigvis går det greit. Faktisk er det en del trafikk her, for denne delen er ikke bomveg, så jeg føler at vi ikke er helt alene med bjørnene. Denne veien over Heglandsheia til Ulefoss ble brukt av Ole Høiland i sin tid, og det sies at han skjulte et pengeskrin i området.

Vår lille ettermiddagstur ble på 29,3 km. Har du tid og lyst bør du ta denne runden!

 

  • Oppover Landsmarkavegen langs Langen

  • Minnesmerke over bjørnejegeren Gunnar Høidalen

Masse deilige bringebær langs vegen.