Med Base på Sortland

Svolvær, den blå byen

Dag 12, onsdag 5.7.

Dagen strater våt og grå, og vi er superglade for at vi valgte hytte i går. Nå kan vi starte dagen tørre og varme, men vi er ikke her for å sitte inne i hytta, så vi kjører en tur inn til sentrum av Sortland, den blå byen. I 1999 lanserte kunstneren Bjørn Elvenes en idé om å lage et mesterverk ved å male bygningene på Sortland blå. Idéen ble godt mottatt, men prosjektet har både forkjempere og motstandere. Mange mener at den blå fargen er kald og unaturlig, og det har også vært uenighet mellom kommunen og kunstneren om eierforholdet til prosjektet. Blåmalingen har utvilsomt gitt byen et særpreg, og vi synes det er morsomt å kjøre rundt og finne de blå bygningene. Noen steder er det mange, andre steder bare en og annen bygning. Fargenyansene varierer også ganske mye.

Mannen fra havet vokter over oss

Været bedrer seg, og vi skal endelig få oss en padletur ved Bø i Vesterålen. Ved tretiden er vi klare for avpadling ved Vinjesjøen og padler vestover mot Svinøya. Det er utrolig langgrunt her, og sandbunn så langt øyet kan se. Det klare vannet, den hvite sanda og solen som skinner mellom skyene skaper et helt fantastisk lys og fargespill i vannet. Utrolig vakkert!

Når vi padler langs land får vi øye på Kjell Erik Killi Olsens imponerende skulptur, "Mannen fra havet", laget i 1994. Dette er Bø kommunes bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Den enorme mannsfiguren er laget i støpejern, er 4,3m høy og bærer en krystall i hendene. Krystallen skal være en offergave til havet. I en nisje øverst i ryggen på mannen, står en liten gylden kvinnefigur. Hva kan være budskapet her? Kanskje at bak enhver suksessfull mann står det en kvinne?

Noen steder mellom øyene der vi padler er det så grunt, det er vel fjære sjø, så vi må ut og dra kajakkene over sanden. Andre steder, som på nordsiden av Nordre Svinøya, er det ganske urolig sjø, og vi fosser sørover mellom skjærene. For et fantastisk flott område å padle i!

Utrolig grunt mellom Bø og Svinøya

  • Sandbunn så langt øyet kan se

  • Strandhugg

  • To flotte menn

  • Bak enhver suksessfull mann, står en kvinne

  • Jeg sitter ved hans føtter, sier litt om størrelsen

Sortland - Bleik

Her lager de verdens beste snurrings!

Dag 13, torsdag 6.7.

Vi forlater Sortland og setter kursen mot Hinnøya og videre til Andøya. Jeg har lest at det ved Dvergberg finnes en liten butikk kalt Alveland, der de baker og serverer verdens beste snurrings. Dette må vi teste ut, og vi finner snart den spennende lille kafeen, som i tillegg til å servere bakevarer, også bugner av rare, artige ting. Det lukter aldeles nydelig her, og når vi er tilbake i bilen har vi med oss både snurrings og håndlagede såper.

Vi kjører et stykke og finner en fin plass der vi nyter våre nyinnkjøpte kanelsnurrer. Og de er virkelig noe av det beste vi har smakt! Rett og slett himmelsk gode!

Andøya er ei vakker øy, det ser vi tydelig, selv om ikke været helt er på vår side. I natt skal vi ligge i telt, og vi finner en nydelig plass på Bleik. Bleik er et lite fiskevær med ca 450 innbyggere. Fuglefjellet Bleiksøya ligger rett utenfor. Her hekker over 40 000 lundefugler!

Før vi er ferdige med å sette opp teltet vårt, har tåka lagt seg tett og dekker de takkete fjelltoppene vi så da vi kom. 

  • Fra øy til øy

  • Utrolig dårlig vei tvers over Andøya

  • Verdens beste snurrings på Alveland

  • Det ser veldig fint ut på Bleik denne kvelden

  • Været skifter fort

  • Teltet kommer opp

Fyret og restene etter den gamle trallebanen

Vi setter opp teltet så vi er sikret nattely, og så kjører vi nordover til Andenes helt nord på øya. Tettstedet Andenes, med sine 2718 mennesker, er det største i Andøy kommune. Stedet er et viktig fiskevær, og fiske og fiskeforedling har vært hovednæringa på Andøya helt sden middelalderen. Forsvaret har også vært en viktig del av samfunnet, og flystasjonen på Andenes ble bygget med hjelp av midler fra NATO. 

Når vi er på Andenes må vi selvfølgelig bort å se på det 40 m høye fyret som ble bygd mellom 1856 og 1859. Tårnet er bygd på marinens verft i Horten, og er et av landets høyeste støpejernstårn. Du må gå 140 trappetrinn for å komme helt opp, men i dag er det dessverre stengt, så vi må nøye oss med å beundre det fra bakken.

I årene mellom 1895 og 1904 ble det bygget en stor molo her. For å frakte byggesteinene utover moloen ble det bygd en trallebane. Her ble steintraller først trukket med hest over moloen, senere med et lokomotiv ved navn Røiken. Steinene de brukte til moloanlegget kunne veie opp til ti tonn. Steinen ble hentet fra Andenes og fra Steinavær, en øygruppe mellom Andøya og Senja. Moloen ble på hele 440 m og var den første moloen i sitt slag her i nord. Det er litt spesielt å gå her på restene etter den over 100 år gamle trallebanen.  

 

  • Den gamle moloen

  • Dette huset er forbeholdt krykkjene. De er overalt

  • Et par har bygd seg reir i en vinduskarm. Krykkjene både høres og luktes!

Andenes - Tranøybotn

Bleiksøya ligger svart i morgensola

Dag 14, fredag 7.7.

Ny dag og nye eventyr! Vi skal videre med ferje til Gryllefjord på Senja, og den går klokka 7. For å sikre oss plass på båten er vi tidlig ute, og før klokken 6 sitter vi klare i bilen og tar et siste blikk over Bleikstranda og fuglefjellet Bleiksøya, som nå står som en sort pyramide ute i havet.

Vi satser på frokost på båten, men den gang ei. Etter halvannen time på ei ferje totalt uten noen form for servering, ruller vi i land i Gryllefjord.  Turen går videre sørøstover øya til Tranøybotn Camping. Her får vi leid oss ei gammel og sliten, men du så koselig lita hytte. Campingen ligger vakkert til ned mot Tranøybotn sør på øya. Vi har planer om å få til en padletur her, men i dag tar vi det med ro, spiser middag på kroa på plassen og går en fin tur inn i Ånderdalen nasjonalpark.

  • Vel i hus

  • Nasjonalparkskiltet lå på bakken

  • Vi gikk etter lyden og fant en foss