Vega - Bratland

Den vakre prestegården på Alstahaug

Dag 9, lørdag 1.7.

Tid for avreise. Det er alltid trist å forlate øya, trist å si farvel til storesøster og famiien her nord. Men vi skal videre nordover, og første etappe går med ferja fra Igerøy til Tjøtta. Vel iland setter vi kursen mot Alstahaug og prestegården der Peter Dass holdt hus fra 1647 til 1707. Her finner vi Peter Dass-museet, Nordland fylkes tusenårssted. Peter Dass, som var av skotsk opprinnelse, var, i tillegg til å være prest, både dikter og handelsmann. 

Vi har bestemt oss for å få med oss så mye av Skulpturlandskap Nordland som vi klarer, og første skulpturen finner vi ved Helgelandsbroa like utenfor Sandnessjøen. Skulpturen heter "Vindenes hus" og er laget av den norske kunstneren Sissel Tolaas. Den er laget i betong, er formet som en diger sylinder som er brutt av 12 sirkelrunde åpninger som inneholder hver sin propell.

  • Alstahaug kirke, en langkirke i kleberstein fra 1100-tallet, bygd i romansk stil

  • Og langt der ute i havet ligger Vega som en blå skygge

Etter Alstahaug fortsetter vi nordover og tar ferje fra Levang til Nesna. Det er regn i luften, og vi bestemmer oss for å la teltet ligge i bilen i natt og heller se om vi finner ei hytte. Ved Bratland svinger vi av rv17og får leid oss tak over hodet. Campingplassen har også en liten restaurant, så vi kan kose oss med deilig pizza utpå kvelden.

Bratland - Fredvang

Lavt skydekke på Bratland

Dag 10, søndag 2.7.

Det regner på Bratland, og vi er utrolig glade for at vi satset på hytte i går. Det er dårlig sikt og regn og yr når vi er klare til å kjøre videre, men egentlig greit vær å kjøre i. Ved Kilborghamn er det tid for dagens første ferje, og det passer bra med et rekesmørbrød. 

Vi kjører i land i Jektvik, og ikke lenge etter kommer neste ferjestrekning. Nå skal vi krysse Holandsfjorden mellom Ågskardet og Forøy. Etter det tar vi av veien ved Halså, for å se om vi finner Meløy kommunes utgave av Skulpturlandskap Nordland. Og på høyden over fjorden finner vi den; Per Kirkebys skulptur Varde, bygd i rød murstein. Den røde steinen skaper en dramatisk fargekontrast til tåkelandskapet rundt.

I dag har vi tenkt oss ut til Lofoten, og vi skal ta ferje fra Bodø til Moskenes. Litt før fem parkerer vi i ferjekøen på kaia i Bodø, men blir bortvist fordi de som står igjen etter siste ferje må omrokkeres. Neste båt ut går klokken åtte, og vi må slå ihjel tiden med elendig og rådyr pommes frittes fra "restauranten" på venteværelset. 

  • Varde av Per Kirkeby

  • Det var det vi så av Bodø denne gangen

Og der ute et sted ligger Værøy og Røst

Omsider går båten, og vi har en behagelig tur ut til spissen av Lofoten, i deilige pilotseter og med fantastisk utsikt over mot Værøy og Røst.

Vel i land i Moskenes legger vi i vei mot Å for å finne en plass til oss og teltet vårt. Klokken er nå halv elleve på kvelden, det er lyst som på dagen, og det kryr av bobiler, personbiler og mennesker overalt. Det er bare så vidt vi får snudd bilen vår nede i Å. Vi blir fort enige om at her gidder vi ikke å være, så vi stter kursen for Moskenes igjen. Her skal det være en campingplass, men den viser seg å være stinn av bobiler, campingvogner og telt. Ferden går videre, forbi Reine som nå ligger badet i vakkert kveldsslys, og mot Ramberg. Ved Finnbyen tar vi av fra E10 og kjører mot Fredvang. Her finner vi etterhvert den deiligste plass du kan tenke deg, på ei stor slette ned mot ei flott sandstrand. Ei hyggelig, asiatisk dame tar i mot oss og lar oss velge en plass i utkanten av området. Klokken er godt over elleve, solen står lavt på himmelen, men det er fortsatt lyst mens vi stter opp teltet og rigger oss til for natten. Vi føler at vi har funnet en flik av Paradis.

  • Vi passerer Reine

  • Fredvang strand- og skjærgårdscamping

  • Det smaker fortreffelig med en kald øl...

God plass på Fredvang strand- og skjærgårdscamping

Fredvang

Her er ruta vår

Dag 11, mandag 3.7.

Etter en god natts søvn pakker vi det vi trenger for noen timer på vannet og kjører bilen ned på den deilige, hvite stranda. Her setter vi ut kajakkene og padler nordvestover. I det vi runder Korshavnøya sprekker skyene opp litt, viser et glimt av blå himmel og slipper ned et par solstråler. Vi rekker nesten ikke å registrere det før det er over, og undet tykke skyer fortsetter vi sørover gjennom Røssøystraumen, under broa, bortom det lille senteret Fredvang og ned til det vesle fyret ved Krystad. Her snur vi og padler nordover igjen, under broa over Kubbholmleia, rundt Torvøya, som viser seg å bli et bra stykke, og tilbake til campingen.

Når vi tar de siste padletakene inn mot land er vi slitne, men fornøyde. Nå skal det bli deilig å få på varme klær og finne fram litt mat. Ettermiddagen er kjølig, og jeg gruer meg litt til å krype ned i en kald sovepose seinere i kveld.

  • Straks klare for en padletur

  • Tomme fiskehjell

  • Her har det vært liv og røre en gang

Et raskt glimt av blå himmel i det vi runder Korshavnøya

  • Den fantastiske stranda på Fredvang

  • Ikke akkurat det vi mener med sommertemperatur

Fredvang - Sortland

Litt annerledes bobil ved Rambergstranda

Dag 11, tirsdag 4.7.

Etter to fine dager på Fredvang strand og skjærgårdscamping er det nå tid for oppbrudd. Vi skal videre til Vesterålen, så vi stapper plastkasser og annet stæsj i bilen og kaster loss.

Dagens første mål er Rambergstranda, som vi har funnet ut ligger omtrent rett over fjorden for der vi har vært. Denne stranda regnes av mange som Norges fineste, og vi må selvølgelig finne ut om det stemmer. 

På veien dit stikker vi bortom Toshikatsu Endos skulptur "Epitaph", som er Flakstads bidrag til Kulturlandskap Nordland. "Epitaph" viser seg å være en sylinder bygd i stein, antakelig fra stedet, og navnet betyr visst minneplate, gjerne en som har en tekst som forteller om en person som har gjort noe minneverdig. I følge informasjon på nettet har ikke kunstneren bestemt hva, eller hvem, denne skulpturen skal minne om.

Og så er vi her da, på Rambergstranda, og for et sted! Den stranda, de omgivelsene og det lyset! Det blåser hatter og høy i dag dessverre, og det frister hverken til bading eller padletur. Synd, for her kunne jeg virkelig tenkt meg å bli en stund. I stedet rusler vi litt rundt i strandkanten mens vinden forsøker å rive klærne av oss, til vi ikke orker mer og styrter hutrende tilbake til bilen. En annen gang....

 

 

  • Toshikatsu Endos skulptur «Epitaph» på Flakstad

  • Fantastiske Rambergstranda!

  • Mangler bare litt sol og varme

Glasshytta på Vikten

Vi ruller bort fra Rambergstranda og ut på veien igjen. Ved Vareid tar vi av fra E10 og kjører inn på fylkesvei 811 langs Flakstadpollen. Nå vil vi besøke Glasshytta på Vikten, der fiskeren Åsvar Tangrand startet med glassblåsing i 1976, som den første i Nord-Norge. Glasshytta, som ble bygget i 1992, er et brukskunstsenter der du kan rusle rundt og kikke på mange vakre kunst- og bruksgjenstander. Er du sulten, eller har lyst på noe godt, er det også en kafé her.

 

Vi faller pladask for stedet. Det er utrolig vakkert her, og i dag blir vi til og med velsignet med litt sol. Inne i glasshytta er vi så heldige å få se glasblåseren i aksjon, og det er utrolig fasinerende å se hvordan den matte klumpen blir til det blankeste, fineste glass. Rein magi! Og hadde jeg hatt penger, skulle jeg kjøpt en helt utrolig nydelig vase som bare står der og venter på meg. Men dessverre, reisebudsjettet mitt tillater meg ikke den utskeielsen. Det blir kaffe og vaffel i stedet.

Geologene mener at grunnfjellet i Lofoten er blant de eldste i verden. Her finnes den kvartsen som blir brukt i glassproduksjonen. Fjellet på bildet heter Bjørntinden og er 565 meter høyt.

På vei utover mot Eggum

Etter det spennende besøket på Glasshytta kjører vi tilbkae til Vareid og fortsetter å følge E10 til Bøstad. Her tar vi inn på Eggumsveien og kjører nordover i et vakkert landskap med gammel, sjarmerende bebyggelse på blomsterkledde sletter ut mot havet. Vi skal til Eggum, som er et lite fiskevær på nordsiden av Vestvågøya. Nå, i 2017, bor det 74 mennesker her. Ut mot storhavet skal det ligge en rasteplass formet som et amfi, og vest for plassen skal vi finne et av Kulturlandskap Nordlands kunstverk, nemlig Markus Raetzs skulptur av et hode. Hodet er laget slik at det har issen opp eller ned i forhold til hvor du ser det fra.

Vi har en fin tur utover, men når vi er framme viser det seg at det er så masse folk der allerede at det er umulig å finne en parkeringsplass. Trist, men vi gidder ikke kaste bort tiden på å lete etter plass, så vi snur og nyter naturopplevelsene på veien tilbake til E10. Nå er vi sultne, vi hadde jo tenkt å ta en rast ute på Eggum, men vi trenger ikke kjøre så langt før vi finner en stor arkitekttegnet rasteplass med flott utsikt. Her stiller vi sulten med fiskekaker i hamburgerbrød, og vi er nesten ferdige med måltidet når regnet kommer og jager oss inn i bilen igjen.

 

  • Her var det ikke plass å finne

  • Lunsj langs E10

  • Flott rasteplass med utsikt

Nyksund i all sin prakt💕

Neste mål er Nyksund, og selv om klokken allerede er over seks på kvelden legger vi i vei utover på smale grusveier. Her oppe er det jo lyst hele natta, og kanskje vi kan finne nattely der ute også! Det er så flott her, og etter en stund åpenbarer det vesle, gamle fiskeværet seg foran oss. For et sted! Vi forelsker oss hodestups! 

Nyksund var det nest største fiskeværet i Vesterålen på begynnelsen av 1900-tallet. Etter 2. verdenskrig ble fiskeværet gradvis avfolket, og rundt 1970 var stedet helt fraflyttet og ble en spøkelsesby. Men så, i 1980- og 90-årene kom tyske studenter til Nyksund og skapte ny aktivitet på stedet og gjorde det til et populært sted for kunstnere og turister. Nå er det noen få fastboende her, og de har et helårlig tilbud til turister. Det gamle fiskeværet er i ferd med å bli restaurert, og det er et utrolig spennende og vakkert sted.

Vi får parkert bilen og går rundt og kikker, tar bilder og er helt bergtatt. Noe så vakkert, denne blandingen av tøff natur, rester av gammel kultur, nydelige hus i spenstige farger, gammel og ny bebyggelse skulder ved skulder og et vell av ekstremt høylytte krykkjer.

Det er på tide med litt mat igjen, og et skilt frister med både middag og rom, så kanskje vi er så heldige å få tilbringe en natt her. Mat kan vi få, men noe ledig rom er ikke å oppdrive. Akkurat nå er vi glad det er mat som er tilgjengelig, og vi har ikke sittet så altfor lenge før den hyggelige tyske kelneren kommer med den deiligste fiske vi har smakt. 

Det begynner å bli seint, og vi må løsrive oss fra denne fantastiske idyllen her ute på nordsiden av Langøya. Vi kjører tilbake til Sortland, der vi er så heldige å få leid oss ei hytte. Med det ustabile været vi har, er det godt å vite at vi slipper å våkne opp i en vanndam igjen i morgen tidlig.

Før vi legger oss, rusler vi en runde rundt i byggefeltet overfor campingen. Klokken er 23:03, og solen skinner.

  • Må jo bli i godt humør av slikt!

  • Strandet på Ararats berg

  • Deilig fiskemiddag

  • Krykkjer overalt ..

  • der det er mulig å bygge et reir

  • Pakkhus med sjarme