På plass i Templin

Da er tiden inne for å forlate Rügen for denne gang. Hit vil vi tilbake, for det er fortsatt mye vi ikke har sett ennå. Det viser seg at det ikke er så lett som vi trodde å komme vekk fra øya. Vi blir sittende i en nokså stillestående kø mellom Sterli og Bergen, men når det først løser seg opp går det unna. Ferden går sørover ganske nær grensa til Polen, og Ivar har pekt ut en liten by ved navn Templin som dagens mål. Vi vet ikke noe om byen, bare at den har en bra ställplatz ved NaturTherme Templin. Ivar har funnet plassen i boka Top Platz, Ausgezeichnete Reisemobil-Stellplätze 2019, som jeg tok med meg fra Prora. Der står det at det er plass til 50 biler rundt fire forskjellige grusplasser med grassareal i mellom. Prisen er 12€ natta pluss strøm og taxt, og vi får rabatt på besøk i saunaen. Det høres deilig ut, så etter plassering, innsjekking og ankerdram pakker vi såpe og håndklær og tar en runde med badstu, sauna og kalde og varme basseng. Helt herlig! Stedet anbefales på det varmeste!

Etter badet vil vi teste ut stedets restaurant, og den leverer! God mat og hyggelig service. For hovedrett, dessert, ei flaske vin og to pina colada betaler vi 75€! Men de tar ikke kort, bare cash! Jeg må hive meg på sykkelen og sykle til bilen der vi heldigvis har euro. Vi har lært av erfaring at det er nødvendig, for mange steder er cash det eneste som gjelder. 

Vi er vel litt overmodne begge to...

Etter å ha spist frokost bestående av deilige, ferske rundstykker som vi bestilte i resepsjonen i går, er vi klare for en liten handletur. Nå trenger vi å fylle opp kjøleskapet og kanskje kjøpe litt vin til kveldskosen, så vi sykler 2 km inn til Templin der vi finner Edeka som har alt vi trenger og litt til.

Litt seinere er vi klare for nok en sykkeltur, denne gangen gjennom en diger eplehagepark, forbi en overmoden solsikkeåker og inn til Templin Historiche Stadtkern. Her parkerer vi syklene og går rundt på innsiden av den gamle, vakre bymuren, en runde på ca 2 km. Innenfor muren ligger mange flotte bindingsverkshus. Vi finner ut at Templin er den byen der Angela Merkel vokste opp, at den først er nevnt i 1270 og ble anerkjent som by i 1314. Bymuren har tre originale hovedporter, men flere åpninger er laget i nyere tid. 

Det nærmer seg tid for mat igjen og vi finner den koselige restauranten Passasjen som serverer nydelig iskald hvitvin, skummende øl og vanvittig god laksesalat. 

Ahorn Seehotel Templin

I dag skal vi ut på en litt lengre sykkeltur. Vi sykler inn til Templin via veien langs bredden av Lübbesee, og langs veien finner vi det mest fargerike hotellet vi har sett til nå; Ahorn Seehotel Templin. Hotellet er dekorert av den tyske maleren Michael Fischer, og står og stråler i alle regnbuens farger. Dekoren består av både digre motiv, slik som en slags blomst over hele den ene siden, og mindre tegneserieaktige motiv på kortveggene.

Vi passerer gamlebyen og sykler over vestenden av Templiner See gjennom ei flott, overbygd bro. Deretter tar vi østover langs nordsiden av sjøen. Her sykler vi på en sti nede ved vannkanten, og i skråningen ned mot sjøen kan vi beundre vakre hager. Øverst opp kneiser flotte bygninger. Et sted må vi stoppe og beundre en modelljernbane som fyller en hel hage med broer, tuneller og skinner. Eieren ser oss, kommer ned og setter i gang de forskjellige togsettene. Fantastisk. Vi prater litt med ham, jeg på mitt stotrende tysk og supplerende kroppsspråk, han på tydelig tysk. Dette har han drevet med i 30 år, forteller han!

Kunst ved sjøkanten

 Vi tar fravel med den hyggelige. gamle mannen og sykler videre østover til der Templiner See går over i Bruchsee. Så tar vi av sørover, krysser en kanal og sykler tilbake til Temlin på sørsiden av vannene. På veien tilbake til campen kjøper vi med oss litt mat og noen flasker Templin sekt. Dette er en tysk prosecco som er veldig god.

Utpå kvelden finner vi ut at vi vil sykle en liten kveldstur, så vi tråkker i vei ned til Lübbesee og videre sørover langs den langstrakte sjøen. Det går så det suser, og før vi vet ordet av det er vi helt nede i Ahlimbsmühle. Vi gidder ikke sykle samme veien tilbake, i stedet tar vi av til høyre, mot Gollin, og håper vi treffer på en vei som går nordover igjen. Men det går vestover og vestover, og tussmørket nærmer seg. Ved Vietmannsdorf går det endelig rette veien, og vi sykler som søren i et kappløp med mørket. Endelig, etter 28,9 km på 1 t og 39 min, kan vi hoppe av syklene utenfor Cliff, slitne og ømme i rumpa. Kanskje et kart hadde vært lurt å ha?

Vitner om fordums velstand

Vi har bestemt oss for å bli en natt til. Ivar vil ha en ny runde i saunaen, for han mener det er veldig bra for den vonde skuldra hans. Han tryna på sykkelen i går, nemlig. Hvordan han fikk det til i motbakke i sand og omtrent uten fart, er en gåte for meg, og jeg måtte le da han kikket opp med grå sand i hele det svette fjeset. Jeg ble litt mindre lattermild da jeg så det digre blårøde merket han hadde fått på låret.

Derfor tar vi atter fram syklene. Vi vil sykle rundt Roddelinsee, for det ser ut som en fin tur. Først tilbake til Templin, deretter mot Dorettendorf. På veien krysser vi Templiner kanal via Ziegeleibrücke, en fin, gammel trebro. 

Vi sykler i utkanten av Templin, og her er det en del hus som bærer preg av tidens tann. Noen viser tydelig at det har vært tider med velstand, med flotte detaljer rundt vinduer og dører.

Sykkelløypa går på meget variert dekke. Alt fra asfalt, via grus til sti og løs sand. Det siste er definitivt det verste!

Hva kan det ha vært her?

Etter Kannenburger Schleuse sykler vi gjennom en tett skog, men gjennomen åpning ser vi inn på en åpen plass. Det ser ut som det har stått noe her. Vi legger merke til at disse åpningene dukker opp reglmessig gjennom skogen, og vi stopper når vi kommer ut av skogen for å se om vi kan finne ut hva dette kan være. På det digitale kartet på SportsTrackeren min ser jeg at det er mange slike åpne rektangulære felter i dette skogsholtet. Det er fire reker med fem rektangler! Skummelt! Vi er i et område der det var mye aktivitet under krigen, og det kan hende det er rester etter en eller annen leir.

Tilbake til Dorettenhof må vi sykle på den noe traffikerte 109, men her tar vi av ned til Templiner kanal og sykler den siste biten inn til byen langs denne vakre vannveien. 

Vel tilbake i bilen disker jeg opp med hjemmelaget fiskesuppe. Etter over tre mil på sykkel fortjener vi både god mat og et glass deilig, kald hvitvin. I morgen skal vi reise videre, men vi vil gjerne tilbake hit. Vi er blitt veldig begeistret for dett stedet. Masse gammel kultur og flott natur å boltre seg i og utforske.

På tide å reise videre, og før klokken er blitt ti er vi på vei mot Waren. Det småregner litt, og trafikken går tidvis ganske trått, men klokken er bare litt over ett når vi når Camping- und Wohnmobilpark Kamerun.  Her får vi parkert Cliff på Stellplatzen i utkanten av selve campingplassen. Det er god plass her ennå, men vi får se etter hvert. Utover dagen og tidlig kveld pleier det å strømme inn med biler.

Vi går en tur inn til byen Waren langs sykkelveien som går forbi rett foran bobilplassen. Veien går gjennom et skogsholt og over et sumpområde der det er et yrende liv av små fugler og ender. Det er også en snål, hårete fyr som svømmer rundt her. En fotoentusiast vi kommer i snakk med, forteller at det er en nutria, en slags vannrotte. Den er på størrelse med en bever, men har rund hale.

Langs veien innover mot byen ligger mange lekre hus med spennende arkitektur, og jeg som er over gjennomsnittet interessert i slikt, må stadig fram med kameraet. Flotte tomter har de også, de som ligger ut mot Tysklands nest største innsjø, Müritz. 

Waren viser seg å være en vakker, gammel by. Langs de smale brolagte gatene ligger flotte, velholdte bindingsverkshus og mursteinsbygninger. Bare et og annet hus står der og roper om hjelp til å få igjen sin fordums prakt. 

Fiskerøkeri og restaurant i Damerow

Vi våkner til en grå dag, men bestemmer oss for å bruke litt tid på å utforske dette området. I duskregn går vi opp til den afrikanskinspirerte resepsjonen der sjiraffer og elefanter pryder veggene og dukker opp blandt ferske brötchen. Vi booker to netter til og kjøper med oss sjokoladecroissenter og ei miniflaske med Jägermeister.

Etter frokost sykler vi ut på nye eventyr. Først skal vi innom Waren, denne gamle byen som befinner seg på det som kalles Mecklenburgiche Seeplatte. Byen er først nevnt i år 150 e.Kr. Middelalderbyen ble grunnlagt i 1260 og ligger vakkert til i nordenden av Müritz. Det er mange sjøer i dette området, og i dag skal vi sykle vestover rundt sjøene Kölpinsee og Fleesensee. 

Turen går på lite trafikerte veier, på stier og skogsveier. Skiltingen er veldig bra, og det er stort sett lett å finne fram. Ved Jabelscher See stikker vi bortom nydelige Damerow, der vi koser oss med fischbrötchen og iskald hvitvin.

Vi storkoser oss på sykkelen og har en kjempeflott tur. Veien er lettsyklet, men noen steder er underlaget litt tungt. Når vi kommer til byen Malow i sørvestenden av Fleesensee har vi lagt bak oss ca halve turen og tenker at det passer med en skikkelig ispause. 

Resten av turen blir gjennomført uten pauser, og klokken 19:15 ankommer to slitne, men fornøyde syklister Caming- und Wohnmobilpark Kamerun. Dagens etappe; 54,3 km.