Dag 13, lørdag 17. august

«Skulle det være et glass rødt nå, min herre.»

Det er en grå morgen her i nordenden av Müritz, men vi lar oss ikke stoppe av det. Etter frokost sykler vi inn til byen for å kjøpe et par frosker som vi så i et butikkvindu tidligere. De hadde et utrolig utvalg av frosker i forskjellige situasjoner, og jeg som elsker frosker, måtte jo bare skaffe meg noen av dem. Tyskland er forøvrig et land der det er lett å finne froskefigurer.

Vi sykler tilbake til bilen med de nyinnkjøpte froskene og pakker dem forsvarlig bort før vi sykler inn i byen igjen. Nå skal vi spise kake, og utenfor et av de mange konditoriene slår vi oss ned med hvert vårt digre marsikankakestykke. Det kjennes i magen når tallerkenen er tom, og i stedet for å kaste oss på syklene med en gang, slik vi hadde tenkt, rusler vi litt rundt i gatene. Nede ved sjøkanten ligger mange restauranter, og vi finner en med uteservering der vi slår oss ned og bestiller et glass hvitvin. Vi har all verdens tid, det er ferie, og vi skal bare nyte livet.

Omsider er vi klare for litt sykling, og i dag går turen rundt den lille sjøen Tiefwarensee, som ligger rett nord for byen. Det er en koselig runde, men noe kort for oss, så vi fortsetter sørover og sykler rundt Feisneck. Her sykler vi stort sett på en sti som går ganske nærme vannet. Den siste biten tilbake til byen sykler vi langs bredden av Müritz, eller Binnenmüritz, som det heter helt innerst mot Waren. 

Det er lørdag i dag, og kvelden nærmer seg. Gatene og plassene ned mot sjøen fylles av folk. Det har vært et mosjonsløp her, som har pågått i hele dag, og nå kommmer de siste sliterne i mål. Før vi sykler tilbake unner vi oss hvert vårt fiskerundstykke og deler ei flaske hvitvin. Dette er den siste kvelden vår her i denne koselige byen. I morgen forlater vi denne østlige delen av Tyskland og reiser mot vest.

  • Kakelunsj

  • Fantastiske Waren

  • Ikke mulig å kjøre her

  • Lørdagskveld i Waren

  • Ved bredden av Feisneck

  • Langs Binnenmüritz inn mot Waren

Dag 14, søndag 18. august

Fint navn på denne byen

Waren - Müden

Nok en grå morgen. Ingen grunn til å drøye for lenge, så før klokken er halv ti er vi på vei vestover mot Wietzendorf. Det blir litt feilkjøring, for TomTom og jeg er ikke alltid helt enige. Vi er litt slitne i dag, vi har hoppet over frokosten og det regner nesten uavbrutt. Litt før kl 14:00 stopper vi for natten på en enkel stellplatz i Müden. Dette er en slik dag da lyset aldri kommer helt fram, så etter en sein frokost stuper Ivar til køys og sover i nesten tre timer.

Jeg finner ut at Müden er en liten landsby med ca 2220 innbyggere. Byen er et veldig populært turistsenter med sine store skoger, heder, elver og et lite vann. Det går mange turistløyper her, men i dette været frister ikke skogen noe særlig.

Når Ivar endelig våkner går vi en liten tur rundt i området. Vi beundrer gamle, koselige bygninger og vakre hager med morsomme detaljer, og til slutt ender vi opp på en gresk restaurant. Her får vi nydelig mat før vi rusler tilbake til bilen på grusplassen ved elva og tar kvelden tidlig. Vi skal reise videre tidlig i morgen.

  • Flotte bygninger i Müden

  • Deilig mat på gresk restaurant

Dag 15, mandag 19. august

- og her kommer ferja

Müden - Friedrichstadt

Vi våkner til sol! Litt fristende å bli her litt, men vi har bestemt oss for at vi skal til vestkysten, så det er bare å pakke sammen og starte. Før vi forlater Müden må vi bort på Rådhuset i Fassberg og betale 5€ for plassen. De åpner kl 8:30, og omtrent på slaget står jeg ved rådhuset, finner ei dør og leverer mine 5€ til ei hyggelig dame på kontoret.

Så er det bare å gi på mot Friedrichstadt. Det er, i følge TomTom, 288 km til denne byen som ligger ved elva Eider ca 15 km sør for Husum. Vi har lagt ruta rett vestover og krysser Elben med ferge mellom Wischafen og Glückstadt. Det blåser hatter og høy, men vi merker heldigvis ikke det på båten.

Vel framme i Friedrichstadt finner vi fram til Friedrichstädter Wohnmobilstellplatz, som ligger i ly bak diker ut mot elva Eider. Plassen er formet som en halvmåne og har plass til 70 bobiler. Det er ryddig og fint her, store grusplasser med grepplener mellom. Når bilen er vel plassert, tar vi oss en tur ut i den vakre, gamle byen der kanaler utgjør en del av bybildet. Flere av murbygningene her er nesten 400 år gamle, og mange gater er brolagte. 

 Det nærmer seg kvelden, og i dag blir det middag i bilen. Ikke så verst det heller.

  • Mye rart å se langs veien

  • Ryddig og god plass

  • Utradisjonell farkost på kanal i Friedrichstadt

Dag 16, tirsdag 20. august

Brolagte, rette gater i Friedrichstadt

Fint vær i dag! Vi starter dagen med en deilig dusj i det delikate sanitæranlegget. Deretter tar vi syklene ned fra bilen og sykler/går en liten runde rundt i den vesle byen og kikker på mange rare og morsomme vindusutstillinger. Frosker i forskjellige former og fasonger går igjen mange steder, til min store glede. Det er et yrende kaféliv her nå, og vi gleder oss til å gå ut og ta en matbit i kveld.

Byen Friedrichstadt ble grunnlagt i 1621 og ble bygget etter hollandsk forbilde med kanaler, gavelhus og en rettvinklet byplan. Hertug Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp hadde planer om å bygge en storby her. Den skulle konkurrere med Hamburg om å være den ledende handelsbyen i regionen, og han inviterte velstående hollendere til å bosette seg her. I de første årene var nederlandsk det offisielle språket i byen. Det er tydelig at det ikke gikk helt som Frederik III hadde tenkt seg, for byen er ikke stor, men den er stinn av sjarm.

Vi sykler rundt i gatene og deretter over ei bro. Videre sykler vi gjennom en liten skog, over ei eng, gjennom et krattog ut på en sti som ender opp i et stengsel. Her må vi opp i bjørnebærkjerret for å komme oss forbi. Vel ute på vei igjen, krysser jernbanen og snart er vi i Koldenbüttel. Det er et lite tettsted med lang historie. De har en fin, gammel kirke, St. Leonhardts kirke, som ble bygd rundt 1200 og midt i den vesle kanalen vi sykler over finner vi en mann på en påle! Dette er en bronsestatue av en Klootstockspringer. En klootstock er en lang stokk på mellom 1,5 og 4 m. Disse ble brukt til å komme seg over kanalene med. I området var det mange kanaler som ledet overflomsvannet fra Nordsjøen, så disse stokkene ble nok flittig brukt til å krysse kanalene der det ikke var broer. De arrangerer nå konkurranser i kanalstokkhopping.

  • Her var det stengt!

  • Klootstockspringer

  • St. Leonhardts kirche

Husum

Fra Koldenbüttel sykler vi videre på små veier og over jorder ut mot den meget traffikerte B5, som vi må følge resten av veien inn til dagens mål som er Husum. Vel framme i byen parkerer vi syklene og begir oss ut på vandring rundt i gatene. Vi har vært her noen ganger tidligere og synes det er en fin by, men i dag blir det litt mye stress i forhold til det vie er blitt vant til på disse to ukene i den nord-østre delen av Tyskland. 

Vi må ha oss litt mat, og det er kaketid! Plutselig sitter vi der med hver vår marsipankake i dag også! Var ikke helt det vi hadde tenkt, men kultursjokket har satt oss helt ut. Vi spiser vår kake og drikker Flensburgerøl til. Etterpå er vi enige om at nå er det nok marsipankake for en god stund. 

Litt rusling rundt i gatene, men snart finner vi tilbake til syklene og manner oss opp til de masete kilometerne langs B5 før vi kan ta av mot Koldenbüttel og landsens ro igjen. Vel tilbake på Wohnmobilplassen skifter vi til litt mer anstendig tøy og går ut for å finne en restaurant. Nå er vi klare for skikkelig middag!

  • Marispankake igjen🤪

  • Endelig kunne vi forlate B5!

Endelig mat!

Men akk, der det bugnet av uteserveringer for noen timer siden, var det nå helt dødt. Ikke en uterestaurant å se! Og det som er av retauranter er i full gang med opprydding og vask! Hæ?!! En restaurant er imidlertid åpen, men her er det stive priser og ikke akkurat vår stil. 

Etter en desperat jakt på noe å spise, finner vi redningen! Ei kebabsjappe dukker opp på et hjørne, og bak disken står ei sol av ei jente. Hun snakker dårlig engelsk, men med smil og nikk får vi bestilt hver vår digre tallerken med kjøtt og pommes frites. Himmelsk!

Mette og fornøyde takker vi for maten og vinker farvel til den blide jenta bak disken før vi tar en siste runde i de kveldsstille gatene. Det er så utrolig fint her med alle de gamle murhusene med sine trappefasader og de vakre kanalene der kveldshimmelen speiler seg i den rolige vannflata. 

 

  • Flotte trappegavler på husa

  • Blikkstille vann i kanalen

Dag 17, onsdag 21. august

Flott plass i første rekke mot vannet!

Friedrichstadt - Rømø

Nok en vakker solfylt morgen! Det har regnet og tordnet litt i natt, så det er godt vi tok oss tid til å pakke inn alt i går kveld. Vi skal videre i dag, men ikke så langt, bare til Rømø. 

Klokken er ikke blitt to ennå når vi kjører inn på Autocamperplads Rømø. Dette er en diger, ryddig og flott plass med bobilplasser i to ringer rundt et vann og noen plasser i rekke. Alt er automatisk her, man trenger bare et credittkort. Supergreit! 17€ for natta og 1€ for strøm. Vi er heldige og får en flott plassering i den innerste sirkelen, med nesa ut mot det sirkelrunde vannet. På denne turen har vi lært oss at det lønner seg å komme tidlig. Da kan du velge plass, for det fyller seg for opp utover dagen og tidlig kveld.

I dag blir det tyrsk hermetikk til middag, ispedd litt pepperoni og spaghetti. Billig og bra! Etter det fantastiske måltidet sykler vi inn til Sønderby og helt ut på sanden så langt vi orker. Det blir veldig tungt når sanda begynner å bli våt, så da gir vi opp og sykler mot Havneby. Her sfinner vi fram til fergekaia og får sett når ferga går til Sylt i morgen. På veien tilbake stikker vi innom en restaurant og kjøper hver vår pinneis. 8€ for to enkle is!!!

  • Sand så langt øye kan se!

  • Oppvaskplassen på utsiden av servicebygget

Dag 18, torsdag 22. august

Vi nærmer oss List, der ferga skal legge til.

Sola skinner i dag også, men det blåser katter og kaniner! Og vi som hatr tenkt å sykle på Sylt! Vi har sovet lenge i dag, så vi må hoppe over frokosten og hive oss på syklene for å rekke ferga ut kl 10:30.

Kl 10:00 ankommer vi fergekaia, og allerede nå er det lang kø. Og her går det smått!!! Kun ei luke er i drift, og jeg begynner å lure på om vi rekker å komme med. Men det går, vi får våre tur/returbilletter og kl 10:45 er båten på vei mot Sylt.

Det første vi gjør når vi kommer i land er å finne et sted der vi kan få oss noe å spise. Vi finner det vi søker på en diger fiskerestaurant der det betjenes i lynets hastighet. Det går så fort at jeg blir helt forvirra, men vi får våre fischbrötchen og iskald hvitvin, så nå kan dagen virkelig begynne.

Og nå starter vår slitsomme dag på Sylt. Først sykler vi de drøye 10 kilometerne ut til Ellenbogen, den nord-østlige spissen på øya. Her parkerer vi syklene og går barbeint rundt Ellenbogenspitze. Vi må glemme alle tanker om å bade her ute, for det er strengt forbudt, men vi prøver å vasse litt for å kjenne på følelsen av sjø og sand mellom tærne. Temperaturen er grei, men det er skrekkelig tungt å gå i vannet i den løse sanda. Nå er vi glade for den friske vinden, for det er varmt så det holder i dag. 

  • Endelig frokost!

  • Obs! Ikke noe bading her, nei!

  • Deilig og friskt vann

Før vi starter på oppstigningen

Vi har en deilig tur rundt spissen av Ellenbogen, men når vi setter oss på syklene igjen, starter marerittet! Først 7-8 km i sterk motvind tilbake mot List, før vi betemmer oss for å ta veien på vestsiden ned til Kampen for å spise og bade der. Vi snur og sykler halvannen km tilbake, nå i deilig medvind. Så tar vi av mot Kampen og sykler gjennom Norder-Strandtal i stivkuling fra sør! Det går oppover, og oppover og oppover! Alt vi ser er sand og røsslyng, røsslyng og sand, og forbi oss suser tyskere på elsykler omtrent uten å trå. Røsslyng er jo egentlig vakkert, og sanddynene her er spesielle, men når du er sliten, trett, svett og sulten blir du litt drittlei begge deler. Hver gang vi kommer rundt en sving og jeg tror det skal flate ut eller gå nedover, fortsetter det bare slakt oppover, og vinden hyler mot oss.

Når det endelig går nedover mot Kampen begynner vi å glede oss til et godt måltid og et bad. Humøret stiger, men skal brått synke igjen. Vi finner ikke noe spisested! Ei heller en kiosk der vi kan kjøpe i det minste noe å drikke! Alt vi ser er jålete, overdimensjonerte hus med pinlig nøye friserte hager der en porsche eller ferrari står i oppkjørsla. Brått bestemmer vi oss for å la bading og mat være og heller tråkke de 10 kilometerne tilbake til List. Med medvind i ryggen går det unna, og vel framme er det eneste vi tenker på å finne noe å drikke. 

Utstyrt med en halvliter øl, ei flaske zero og en limonade, setter vi oss nede ved havna for å vente på den første fega som kan frakte oss tilbake til Rømø. 

Køen av syklister, som skal samme vei som oss, er lang, men nå går det unna for vi har billetter alle mann. Så sitter vi der på båten da, som to sultne slakt og drømmer om å finne en restaurant i Havneby. Vel i land finner vi en fristende fiskerestaurant, men her må vi vente på plassering, og folk i køen er litt annerledes kledd enn oss kan man si, så vi sniker oss stille ut igjen.

Det blir tysk hermetikk i kveld igjen. I dag med erter, og jeg putter oppi et glass med små pølser. Måltidet toppes med et par skiver tørt tomatbasilikumbrød jeg hadde glemt vi hadde kjøpt. Sulten er den beste kokk!

  • Og det går oppover...

  • Røsslyng og sanddyner

  • En ny vri på hengelåstrenden.