Helt i slutten av april skulle vi igjen ut og lufte Dethleff. Jeg hadde noen avspaseringsdager og Ivar jobber turnus, så tirsdag rett fra jobb, la vi i vei mot Drammen for å ta Drøbaktunellen over til E18 i retning Stockholm. Været var deilig og forventningene store. Vi hadde tenkt oss rundt Vättern, og det betydde ganske mange mils kjøring i løpet av de seks dagene vi hadde til disposisjon, derfor ville vi komme så langt som mulig denne første dagen. Karlstad virket som et fornuftig sted for første overnatting, og utpå kvelden rullet vi inn foran resepsjonen på Bomstadbaden Camping. Resepsjonen var selvfølgelig stengt, men det er bare å ringe et nummer som står på døren, og så får man en hyggelig stemme på tråden som forteller hva du skal gjøre for å få tak i kortet som gir deg tilgang til plassen. 
Vi fikk plass rett innenfor den deilige sandstranden, og mens solen sendte sine siste stråler over Vänerns vann gikk vi oss en liten tur blandt tomme campingvogner langs sjøkanten. Om bare noen få uker vil det være et yrende liv her.
Da kvelden gikk over i natt krøp vi opp i alkoven der vi sluknet som lys.

Månen speiler seg i vannet ved Berg Slussar

Lørdagen våknet vi til nydelig utsikt over Sveriges største innsjø. Vi skulle videre, så etter at vi hadde betalt for oss til to hyggelige damer i resepsjonen, bar det ut på veien igjen. Dagens første mål var Örebro. Dette er en fin by som ligger ca 10 mil øst for Karlstad. Svartån renner gjennom byen og midt i elva ligger det bastante Örebro slott. Her kan du sette deg på en benk og nyte synet av elva som går i små stryk, men denne dagen blåste det så kaldt at vi bare måtte få gjort de ærendene vi hadde før vi gjennomfrosne hutret oss tilbake til bilen. 
Fra Örebro gikk ferden videre til Motala. Her ligger Motala Motormuseum ned ved havnen. Museet er virkelig verdt et besøk hvis du er det minste interessert i biler og motorsykler. Alt er blankpolert og skinnende, små tablåer forteller om livet på den tiden bilene rullet rundt på veiene våre, og har du levd noen år møter du barndommen din i form av picknikk-kurver, folkevognboble og campingbord med små klappstoler. Vegg i vegg med museet ligger en flott restaurant og et hotellet der du antakelig har utsikt over Vättern.
Solen begynte å bli lav, og vi måtte tenke på overnatting. Vi satset på at det var en bobilcamp ved Berg Slussar, og da vi kom fram var allerede to store svenske bobiler på plass. Nå blåste det hatter og høy, og vi gikk for å finne kafeen ved minigolfen der vi skulle betale 185 kr for parkeringen. Alt var stengt, så vi kjørte bare inn og plasserte oss i rekke med de som sto der før. Merkelig system. Hvis du kommer med vanlig bil kan du bruke P-automaten, men kommer du med bobil er det vanskeligere!
Vinden løyet litt utpå kvelden, og mens en klar hvit måne sakte steg opp på en blåsvart himmel og speilte seg i kanalens stille vann, gikk vi ned til Roxen og fulgte deretter slusene oppover. Et flott anlegg! 

Her kan du lese mye spennende om historien i området.

Søndagen opprant med strålende sol og sterk kuling i vindkastene. Vi skulle sørvestover mot Ödeshög ved Vättern og ville kjøre minst mulig motorvei, så vi tok av ved Mjölby. Her fulgte vi små smale veier inn i et vårlig bondelandskap med masse spennende å kikke på. Selve det vennlige landskapet betok oss, med små røde hus, større flotte gårder, nydelige kirker, hvitveis og bekkeblom og nyutsprungne løvtrær. I Bjälbo ligger en vakker kirke med et mektig klokketårn. Utenfor kirken står det to imponerende runesteiner.
Neste kirke fant vi i Røk. Her står det også noe de kaller for Røkstenen, en fantastisk runestein som er full av runer. Ved parkeringsplassen er det satt opp en utrolig flott informasjonsbygning der du på store plansjer kan lese mye spennende om historien på stedet. 
Dette ble visst den store kirkedagen, for ved Heda ligger en spesiell kirke bygd i sistersienserarkitektur. Kirken er åpen, så vi tok en tur inn.
Vi nådde omsider ôdeshög og nøt kjøreturen langs østsiden av den lange sjøen Vättern. Det var så vakkert i vårsola, men mørke skyer bygde seg opp i det fjerne. Ved den vesle byen Gränna stoppet vi for å handle mat. Byen er kjent for sin polkagrisproduksjon, som startet i 1859. Den har også knekkebrødfabrikk og mange små spennende forretninger for de som liker å handle litt. Ellers har byen en megde gamle trehus i flotte farger.På en høyde over byen ligger ruinenen av det imponerende Brahehus, opprinnelig et lysthus fra rundt 1640. Brahehus ligger oppe ved E4, og fra ruinene er det en fantastisk utsikt over Vättern og den spennende øya Visingsö.

Trolsk stemning over Mullsjö.

Målet for dagen var Mullsjö Camping nordvest for Jönkjöping. TomTom hadde fått fri, og Ivar var kartleser. Det resulterte i litt feilkjøring, og vi befant oss plutselig i godt driv langs E4 mot Skåne. Men pytt, det er når man kjører feil man opplever det man aldri ellers hadde opplevd. Vi hadde aldri kommet på å legge turen om Taberg for eksempel! Taberg er et lite sted nedi en trang dal under et steilt fjell på 347 m. På toppen kneiser en restaurant, og det er en fantastisk utsikt derfra. I fjellet har det vært drevet gruvedrift, og jernet de tok ut var verdenskjent for sin fine kvalitet. Nå er området naturreservat.
Mens vi var i Taberg begynte det å regne, og regnet sprutet i bakken da vi kjørte mot Mullsjö. Vel framme ga det seg, og på kvelden gikk vi en deilig tur på en av de fine stiene i området. Solen sendte sine siste stråler over et vårlig landskap da vi startet, og da vi kom til Mullsjö hotell hadde månen tatt over. Her var det rigget til med fakler og levende musikk, for dette var 31.april, og de feiret Valborgsmesseafton. Nede ved vannet var det rigget opp et bål, tåka steg opp fra innsjöen og sammen med skinnet fra månen skapte dette en fantastisk trolsk stemning.

Madison County? Nei, Västra Götaland.

Dagen etter gikk turen videre til Mariestad. På veien kjørte vi innom Tidaholm, for der hadde vi aldri vært. Jeg visste at elva Tidan renner gjennom byen, så jeg hadde store forventninger, men ble skuffet. Vi kjørte mot Tidan, for her ligger, i følge kartet mitt, landets nest største skipssetning. Noen skipssetning fant vi ikke, men vi fant denne fantastisk flotte overbygde broa, Vaholms brohus. Det er antagelig Sveriges eneste bro i sitt slag, bygd på 1700-tallet og restaurert i 1992.
Vel framme i Mariestad fikk vi plass helt ytterst mot Vänern, på Ekudden camping. Inne i byen, nede ved havna, ligger en stor bobilplass for de som foretrekker det, men vi synes det er deilig med litt god plass og nærhet til naturen. Her var vi omgitt av et yrende fugleliv, og nærmeste nabo var et falleferdig fugletittetårn. Det tok oss ca 20 min å gå de snaue 2 kilometerne inn til byen, gjennom en fantastisk gammel eikeskog.
Mariestad er en vakker gammel by med en imponerende domkirke og sjarmerende gamle bygninger. Helt ute på kaikanten ligger vår lille yndlingsrestaurant. Den heter Sild och dynamit og serverer nydelig mat i hyggelige omgivelser. For de som tar turen hit anbefales et besøk her. 

Etter to netter på Ekudden camping og noen fine spaserturer i området, satte vi kursen nordover på jakt etter nye opplevelser. Det første målet vårt var Torsö, øya som ligger rett nord for Mariesrad. Dette viste seg å være en spennende øy med mye gammel bebyggelse, kuer på beite og nydelig natur. Vi kjørte helt til veien sluttet ved Brommösund.
Planen for dagen var en sykkeltur langs Göta kanal, så etter Torsö tok vi turen ned til Sjötorp der kanalen munner ut i Vänern. Her satte vi fra oss Dethleff mens vi tok syklene fatt og tråkket innover mot Lyrestad og videre til Töreboda. Dette er en flott og lettsyklet tur i nydelig landskap der du hele tiden sykler langs kanalen og kan vinke til båter som putrer forbi.

Vel tilbake i Sjötorp lastet vi syklene på Dethleff og fortsatte var ferd nordover. Nå nærmet det seg kveld, og vi måtte finne camingplass for natten. Vi tenkte på Kristinehamn, men på impuls kjørte vi av hovedveien ved Nybble fordi vi så det lå en campingplass helt nede ved Vänern. Derfor tøffet vi in på Revsand utpå kvelden og ble ganske skuffet da plassen ikke hadde åpnet for sesongen enda. Det var et helt utrolig flott sted, så vi ville ikke gi oss med en gang, dessuten så vi at det var folk i noen av de stedfaste campingvognene.
Etter litt sondering fant vi ut at vi kunne ringe eieren og avtale plass, så det gjorde vi. Jeg fikk en hyggelig svenske på tråden, og han henviste oss til campingens vakrest beliggende plass. Betale kunne vi gjøre hvis vi hadde penger, eller så var det ikke så farlig. Vi hadde heldigvis det han ønsket for en overnatting og fikk lagt det i et lite skap som var plassert på et hemmelig sted for slike anledninger. 
Dethleff ble plassert på den lille tangen helt ute mot sjøen, og mens sola sakte sank bak åsen satt vi i hver vår stol med et glass hvithvin og nøt turens mest magiske aften. 

Revsand Camping var vårt siste overnattingssted på denne turen. Plassen er fantastisk fin, men sanitæranlegg og bygninger forøvrig er noe av det mest løene vi har opplevd. Her trengs det oppgradering!