Mullsjö, med sykkel rundt Stråken

Kakefest på Lundens Konditori

Dag 9
Lørdag 30.6. I dag vil vi sykle, og vi har sett at det går sykkelleder forbi her. Vi vil følge Vätternrunden, og etter det obligatoriske morgenbadet pakker vi atter sekken, med badetøy i dag! Det kan jo hende det blir litt varmt i dag også. Planen er å spise lunsj underveis, så vi tar bare med oss vann og noen tørre kaker. Sykkelturen starter med en tur opp til Mullsjö for der så vi sykkelledskilt i går. Vi sykler over jernbanebroen for å komme på sjøsiden, og der finner vi Lundens Konditori! Der er det lett å gå amokk! Planen er å kjøpe noe enkelt å ta med oss på turen, men vi ender opp med to digre blåbærsnurrer og to pistasjhestesko som vi spiser på stedet. Utrolig godt! 

Kraftstasjonen ved Hammarbron

Fulle av sukker og tomme kalorier, sykler vi så videre langs sjøen, men det går jo sørover! Vi hadde jo tenkt oss nordover. Men dritt eller, vi er på tur! Snart sykler vi forbi campingen igjen, krysser Stråken og ruller inn gjennom steinporten til Ryfors Bruk. Ved kraftstasjonen i Tidan stopper vi og nyter synet av den flotte, gamle bygningen. Det skal visst være en café her også, men nå er vi egentlig fortsatt stinne av kake og bolle, så vi tråkker videre opp gjennom skogen. Ved veiskillet ved den engelske landskapsparken, som er en del av Ryfors Bruk, stopper vi litt forvirret, kikker på kartet og kikker på skiltene og finner ut at vi må revurdere planene våre. Sykkelskiltet her oppe forteller at her starter Vättern rundt! Å, nei! Vi sykler ikke tilbake en gang til! Vi finner en grusvei som følger Stråken nordover. Den tar vi, og det viser seg å være et flott alternativ. Ingenting gir mer sommerfølelse enn å sykle på en grusvei gjennom frodige åkre og bondegårder der lukten av dyr river i nesa. Men det lukter ikke ku eller gris. Dessuten vitner de høye gjerdene om at det er noe langt annet som befinner seg bak dem, og endelig får vi se noen hjort som beiter oppe i lia. Jeg har jo lest om at drifta på Ryfors Bruk er lagt om fra jernindustri til dyrehold, men det sto ikke noe om hva slags dyr det dreide seg om.

En munter gjeng i kano på Tidan

Og så er vi i nordenden av Stråken og må krysse Tidan ved Broholm. Her vinker vi til en munter gjeng i kanoer i det de forsvinner under broa. Nå må vi ha et familieråd; enten sykle sørover langs den traffikerte 47, eller sykle nordover et lite stykke og så ta innover i skogen og deretter sørover på lite traffikerte grusveier. Vi velger det siste, og tar en liten avstikker ned til Kyrkekvarn, som viser seg å være et ferie- og aktivitetssenter ved Tidan. Her slapper vi av litt, kjøper en is og en utrolig god lettøl i den gamle stua som er gjort om til en liten café og rusler litt rundt for å se på omgivelsene. Det er kajakk- og kanoutleie, ponyriding, hytter og campingplass. Stadig settes nye kajakker ut på elva, og andre kommer tilbake fra små og større ekspedisjoner. Et artig sted.
Vi sliter oss opp den bratte bakken fra Tidans bredd og opp til veien igjen, sykler videre og bommer på avkjøringen vi skulle ha tatt med to kilometer. Heldigvis oppdager jeg det, slik at vi får snudd og tatt av oppover i åsen. Og nå går det virkelig oppover. Vi svetter oss avgårde innover vakkert bondeland langs en støvete grusvei. Sola steker fra en himmel uten en sky, vinden er fraværende og vi går og triller syklene. Etter en halv evighet flater terrenget seg ut, og så er det bare å tråkke til. Ved Gravsjö tar vi en liten stopp. Det er en badeplass her, men selv om vi er svette og varme frister den ikke over evne. Siste etappe ned til Mullsjö går som en lek, og etter 4,3 mil ruller vi fornøyde inn på campingen. I kveld gidder vi ikke å gå ut igjen for å spise, så jeg mekker noe mat ut av kyllingpølser på boks, økologiske pastajungeldyr, løk, brokkoli og squasj! Godt? Ikke direkte, men sulten er den beste kokk, og med litt ketshup på glir det ned.

  • Godt med is og en deilig kjølig lettøl

  • Koselig liten café på Kyrkekvarn

Mullsjö - Öland

Endelig smörgåstårta!

Dag 10. Søndag 1.7.
Vi skal videre. Etter vårt vanlige morgenrituale, inklusive svømmetur i Stråken, stuer vi telt og annet stasj inn i bilen, fester syklene bakpå og begir oss ut på landeveien, i første omgang i retning Lundens Konditori oppe ved Mullsjö. Her har Ivar funnet ut at de har smörgåstårta, og det har han siklet på siden vi kom til Sverige. Da vi forlater konditoriet har vi i tillegg til brødkake kjøpt boller, pistasjehestesko (egentlig 4, men vi fikk 5 fordi den ene gikk i stykker!) og Bonaqua. Nå kan vi legge i vei mot Öland. Ved Vetlanda finner vi en rasteplass ved et lite vann, og Ivar er ikke sein om å finne fram smörgåstårtan sin. Ganske snart sitter vi og fråtser i deilige kalorier. Livet er herlig!
Det blåser ganske heftig i dag, og når vi kjører over Ölandsbron bestemmer vi oss for å prøve å finne leirplass på østsiden av øya. På Sandbybadets Camping har de alt vi ønsker oss, til og med grønt gress nå som det ellers er så tørt. På veien østover har vi sett hvordan tørken har herjet med gress, lyng og særlig bjørketrær, et trist syn så tidlig på sommeren.
Vi går en liten tur ned på den flotte sandstranda, men det blåser så mye at turen blir kort. Etter en lang dag på veien er det deilig å legge seg i teltet som nå har fått et deilig mykt underlag av saftig, grønt gress.

  • Sandbybadets Camping har alt hva hjertet begjærer, og for en logo da!!!

  • Noen som har skjønt det...

Öland; Sandbybadet - Borgholm - Kårehamn - Sanbybadet

Dag 11. Mandag 2.7.
Det er kaldt så det holder denne morgenen, og det frister ikke med morgenbad. I dag har vi bestemt oss for å besøke Borgholm og slottsruinen der og så ta en tur ut til Kårehamn for å spise fish and chips. Deilig at det ikke er altfor varmt på en slik tur, men mens vi rusler litt rundt i Borgholm på jakt etter et apotek og en liten feiekost med brett blir det etterhvert ganske så varmt og deilig. På torvet foran det flotte rådhuset setter vi oss med en is mens vi kikker på livet rundt oss. Etterpå fortsetter jakten på kost og brett, og når vi plutselig detter over Systembolaget kjøper vi like gjerne med oss en kartong hvitvin som kan være deilig å ha hvis det skulle bli skikkelig varmt igjen. Men kost og brett, det finner vi ikke. Vi spør alle tenkelige steder og ender til slutt opp med en hammer til å slå ned teltplugger med. Kjekt å ha, for bakken er ofte hard. På veien tilbake til bilen får vi øye på en bil med to kajakker på taket. Den ene kajakken er skrekkelig lik min, derfor må vi bort å kikke, og jommen har de ikke sykler bakpå bilen også. Og bilen er norsk!

Under stoffet henger små brettede papirfugler

Det er fortsatt sol og grei temperatur når vi kommer til Borgholms slott, men vinden som feier gjennom de åpne gangene er iskald. Vi bestemmer oss for å begynne med utstillingen, og får en lærerik innføring i slottets historie og den overfloden de levde i, de som var rike på den tiden. Deretter er det kunstutstillingen, og den imponerer oss virkelig. Et par, Hans og Tokiko Frode, han svensk, hun fra Japan, stiller ut henholdsvis glassarbeider og origamibilder og installasjoner. Hans bilder, ofte stilleben, males på glassplater og rammes inn av ganle, fine rammer. Som et overraskelsesmoment i alle bildene er en tredimensjonal, lysende form i glass. Hennes arbeider tar nesten pusten fra meg. Små, små brettede og malte papirfigurer er satt sammen til større og mindre bilder eller installasjoner. Aller mest facinert blir jeg av eikehjortene hun har brettet. De ser ut som om de er laget i stål. Jeg er så heldig å få prate litt med henne, og hun forteller at alle hennes brettede figurer er laget av resirkulert papir. Hun maler og lakker det selv. En bille, som eikehjorten, bruker hun tre timer på! Og noen av de store bildene hennes består av tusenvis av små brettede blomster!

  • En av de utrolige eikehjortene

  • Fra en installasjon med øyestikkere

Rosebilde med eikehjorter

Installasjon med fugler, blomster og japanske lykter. De brettede tranefuglene er symbol på et langt liv, framgang, fred og foreldres kjærlighet til sine barn. I Japan bretter de slike fugler i tusenvis som bønn eller for å uttrykke sympati eller sorg.

Vi kan bare fantasere om hvor flott det en gang har vært i disse gangen

Vi må rive oss løs fra den fantastiske utstillingen og komme oss videre. Først en runde rundt i resten av slottet, hvilket betyr at vi må innom alle krypinn og opp på alle utsiktspunkter vi finner. Til slutt er vi så gjennomfrosne av den iskalde vinden i de åpne gangene at vi må komme oss ut i solen. Vi skal ut til Kårehamn for å spise fish and chips, og nå kjenner vi at sulten begynner å melde seg. Vi kjører over på østsida av øya og litt nordover før vi tar av mot Kårehamns Fisk & Havkök. Det blåser hemningsløst her ute, så det er dessverre ikke noe å tenke på å sitte ute. Det er bare å finne seg et bord inne, bestille mat og sette seg ned og nyte utsikten gjennom vinduene. Jeg koser meg med et glass hvitvin og Ivar ei artig flaske Easy Rider Bulldog alkoholfri øl mens vi betrakter vindmøllene i vindkraftparken ca fem kilometer øst for havnen. Denne parken kommer til å bli den største i den svenske delen av Östersjöen, og vil gi strøm til ca 30 000 husholdninger. Maten kommer på bordet, det smaker virkelig godt, og vi nyter hver bit.
Før vi kjører videre kjøper vi med oss litt røkte reker og en bit røkt urtelaks fra den rikholdige fiskedisken på stedet, slik at vi har noe å kose oss med til kvelden. Vel tilbake ved teltet går vi en tur rundt i området for å bli litt mer kjent, men turen blir ikke så lang fordi det begynner faktisk å regne litt. Resten av kvelden tilbringer vi inne i teltet, godt påkledd, mens vi leser, strikker og koser oss med reker, laks, rødvin og peanøtter. Tror vi har fått i oss godt og vel det vi trenger av kalorier i dag!

  • Utrolig flott beliggenhet

  • Vin og øl på Kårehamn

Vi kan skimte vindmøllene i det fjerne

Öland; Sandbybadet - Böda Strand - Långe Erik - Byxelkrok - Byrum - Sandbybadet

Den fartsgrensen har vi ikke i Norge

Dag 12. Tirsdag 3.7.
Vi skal sykle nordover i dag. Tidlig oppe, og det er allerede så varmt at shorts og t-shirt holder. Det lover godt! Dårlig tid har vik ikke, så vi tar det med ro og slapper av med det vanlige morgenritualet, uten bad. Og så kommer regnet! Bord, stoler, mat og alt som står ute flyttes inn, og syklingen blir utsatt inntil videre. Men så tar rastløsheten og utferdestrangen over, vi kapitulerer og gjør klar for sykkeltur. Sekken fylles med badetøy og vindjakker, lommebøker, iPhoner og camera. Og 2 flaker vann. Klokken er rundt tolv når vi endelig begir oss ut på landeveien nordover mot Böda.

Böda Hamn

Det er ganske mye trafikk, så vi er glade da vi endelig kan forlate hovedveien og sykle en liten avstikker ned til fiskeleiet Böda Hamn. Stedet minner en del om Kårehamn, der vi var i går, med restauranter, fiskeutsalg og gamle sjøboder. Ennå er det for tidlig å tenke på lunsj, så vi fortsetter nordover. Ved Böda tar vi Ölandsleden innover i furuskogen mot Böda Sand som viser seg å være en enormt diger campingplass, et helt lite samfunn for seg selv med butikker, restauranter, frisør, all verdens leketing og you name it! Vi får helt angst og sykler vettskremte videre.

Det er varmt, og havet lokker friskt og blått mellom furuleggene, så vi svinger nedom og tar et bad på en av de lengste sandstrendene jeg har sett. Sand omtrent så langt øyet kan se i begge retninger. På stranden er det imidlertid bare vi to og en håndfull andre personer. Vi kaster av oss klærne, får på badetøy og hiver oss ut i bølgene. Helt nydelig! Etter en lang, deilig dukkert går vi motstrebende til dusjen for å få sanden av føttene så vi slipper å sykle videre med sand i sykkelbuksene!
Vel påkledd finner vi ut at vi må få oss noe å spise, om ikke annet så en is, så vi trosser motviljen mot kaoset på campingen og sykler inn. Vi finner en liten ICA og kjøper is og boller som vi spiser omringet av butikker, hoppeslott, sykler, sparkesykler, barnevogner, bikkjer og all verdens greier.

  • Havet lokker

  • Endeløs sandstrand

  • Ispause på Böda Sand Camping

Fyret Långe Erik på Ölands norra udde, bygd i 1845

Nå er vi klare for å sykle videre, og ferden går på grusvei gjennom tilsynelatende endeløs furuskog mot Grankullavik innerst i Grankullaviken, den store bukta helt nord på øya. Jeg ante ikke at det fantes så mye skog på Öland! Endelig kommer vi ut på asfalt og skimter blått hav mellom trærne igjen. Selv om vi har terrengsykler med grove dekk, er det noen ganger tungt å sykle på litt grovt og løst underlag.
Målet vårt er Långe Erik, det 32 meter høye fyrtårnet på Ölands norra udde. Vi kan skimte det tvers over bukta. Veien ut til fyret er lettrådd, og for en natur! Det er vakkert og spesielt, med bergplatene som ligger vannrette ut mot sjøen slik at vannet ruller inn på de lange grunnene med langstrakte skumtopper.
Vi parkerer syklene, kjøper billetter, og går de ca 140 trappetrinnene opp i tårnet. Her har vi fantastisk utsikt over Grankullaviken og ser hvor lite "land" det mangler for at denne viken skulle bli en innsjø. I vest skimter vi fastlandet som en gråblå stripe.

Utsikt over Kalmarsund

Sulten begynner å melde seg, og vi hat tenkt å se om vi finner noe i det vesle stedet Byxelkrok. Vi hiver oss på syklene og turen sørover, nå på vestsida av øya går som en røyk. Vel framme parkerer vi syklene ved havna og går gjennom den lille hamnegata der små restaranter i gamle sjøhus frister sultne sjeler med alt fra is og salater til fisk, kebab og pizza. Vi motstår fristelsene og går mot Ölandsfiskar'n, en restaurant med røkeri og fiskeutsalg som ligger litt for seg selv ut mot sjøkanten. Her finner vi et bord ved de store vinduene som vender vestover mot Kalmarsund, og går for å bestille. Det blir calamaris med frittes på Ivar og røkt laks på meg. Nydelig mat, og jeg blir god og mett, men Ivar er fremdeles sulten når han er ferdig med sine friterte, små blekkspruter. Derfor må vi gå tilbake til den smale havnegata der jeg kjøper en grønn frosk i metall som bare så på meg med de øynene, og Ivar finner fish and chips.

  • Han bare så på meg med DE øynene!

  • Litt trangt for min nye venn i ryggsekken

Her ligger de små restaurantene i Byxelkrok på rekke og rad

Etter etegildet sykler vi videre sørover, nå helt ytterst ved havet. Vi følger Ölandsleden, og den går på grusveier og stier gjennom hytteområder og furuskog. En fantastisk opplevelse.

Furuenes røtter lå nakne på kanten av grusveggen ned mot havet.