Dynekilen

Bråten pyntet til sommerfest

Dag 1.I sommer har vi pakket vår Peugeot Partner med alt nødvendig utstyr for fire aktive uker i Sør-Sverige. Det betyr altfor mye klær, altfor mye kjøkkenutstyr, soveposer, dyner og puter, telt, liggeunderlag, overmadrass, hengekøyer, sykler, kajakker og kajakkutstyr pluss en del ting som vi kanskje kan få bruk for. Første etappe går til Dynekilen litt nord for Strömstad, der vår venninne Kari, har en liten stuga. Datoen er fredag 22.juni. Vi starter tidlig, eller, det var i alle fall planen, fordi svenskene feirer midtsommar i dag, og det vil vi være med på. Først kl 12:35 er vi klare til å forlate huset vårt på Tjøme, så allered da er planen vår litt kjørt i grøfta, siden midsommarsfirandet starter ved tretiden. Vel framme skrinlegger vi hele midsommar og tar vår egen lille fest i hytteveggen på terassen.
Dynekilen er en drøyt 5 km lang fjord som på det smaleste, ved Björnsund, er snaue 50 m bred. Peter Wessel Tordenskiold var her i 1716 og ødela en stor svensk flåte. Det er utrolig å tenke på at det inne i denne lille, trange fjorden har stått et stort sjøslag!

Dynekilen - Fredrikstad - Søndre Sandøy

Modelljernbane er jo morsomt!

 Dag 2.
Siden vi ikke fikk feiret skikkelig st. Hans i går, gjør vi et nytt forsøk i dag. Vi har bestilt billetter til Café Oline på Søndre Sandøy, der Trio deMent skal spille. Det skal også bli servert spekefat, og det er jo ok. Ikke aner vi noe om hva vi går til, ikke vet vi hvor det er, men i våre dager har vi all info vi trenger på iPhonen. Der finner vi ut at det er ytterst på Hvalerøyene, og vi må ta ferje fra Skjærhalden. Ok, da rekker vi en guidet tur i gamlebyen i Fredrikstad først. Selvfølgelig gjør vi ikke det, vi er som vanlig noe seint ute, men vi får med oss en tur innom Gamlebyen Modelljernbanesenter før vi må gi oss i vei utover øyene mot Skjærhalden og ferja.
Vi har en fin tur utover, og Søndre Sandøy, den 4,3 kvadratkilometer store øya med et toppunkt på 50 m, ser ut som en spennende øy det kan være interessant å utforske mer en annen gang. Det finnes visst mange turstier og fine sandstrender her. Cafe Oline er en koselig plass, og gjennom hele sommeren arrangerer de konserter, quiz, dans og underholdning. Vi finner et bord i skyggen under noen trær. Her sitter vi og koser oss med litt småmat og drikke mens vi venter på musikken. Det blir litt kaldt i skyggen etterhvert, men vi tuller oss inn i fleecepledd så vi holder ut. Når klokken blir 20:00, og musikken som skulle starte kl 19:00 ikke har startet ennå, begynner vi å bli utålmodige. Da de endelig kommer kl 20:30, og det viser seg at det ikke er akkurat det vi har forventet, blir det tidlig oppbrudd. Halv ti står vi ved brygga i Nedgården og venter på ferja. St. Hans eller ikke, nå vil vi hjem!

  • Strikkhopper på modelljernbanemuseet

    Det var mye spennende å se på museet. Gøy å se hvordan togene sneglet seg fram gjennom tunneler og over broer.

  • Nedgården på Søndre Sandøy

    Ferja fra Skjærhalden satte oss av i Nedgården. Her sto trillebårer og sykler og ventet på de som måtte trenge det. Vi gikk de 700 meterne opp til cafeen.

  • Cafe Oline er et spennende lite sted

    Koselig sted, grei mat, god vin, men etter hvert litt kjølig i vinden.

Dynekilen - Bengtsfors - Gustafsfors tur/retur

Klare for en tur langs jernbanen mellom Bengtsfors og Årjäng.

Dag 3.
Kari skal være på hytta i hele sommer, så når vi er her kan vi jo ta henne med på noe hun aldri har gjort før! Vi bestemmer oss for å kjøre opp til Bengtsfors, leie dressin der og tråkke nordover så langt vi orker. Som vanlig kommer vi oss litt seint avgårde, vi har jo ferie!, men rett før klokken ett har vi leid oss en knallrød tandemdressin, spist en is og plassert Kari på trebenken over "støttehjulet". Så tråkker Ivar og jeg i vei oppover i skogen mot Gustafsfors. Gulroten er lunsj der oppe, 24 km fra Bengstfors! Det er varmt og tungt, og vi lurer på å bryte ved Kråkviken for vi må rekke tilbake før de stenger utleiesjappa. Men vi er jo sultne også, og mat har vi ikke med oss, bare vann! Selv om Kråkviken frister nesten over evne med en deilig badestrand, biter vi tenna sammen og gyver på de siste åtte kilometerne nordover til Gustafsfors. Og det angrer vi ikke på! Vi må parkere dressinen utenfor skinnegangen og gå noen hundre meter ned til vannet der restauranten ligger, men du for et sted! Det ligger helt nede i vannkanten og serverer nydelig hamburgertallerken. Vi nyter hver bit! På grunn av at vi har litt knapp tid nå, må vi bare stikke så fort maten er fortært, gå opp bakkene mot jernbanelinna, plassere den blytunge, knallrøde tandemdressinen på skinnene, kaste oss på og tråkke som tusan de 24 kilometerne tilbake til Bengtsfors. Det er bare halvannen time til utleiefyren tar kvelden! Da vi kjørte nordover var vi forsiktige i nedoverbakkene, for det kunne jo komme en annen dressin i mot, men nå regner vi med at ingen er på vei nordover så vi setter utfor med dødsforakt! Over slettene tråkker vi frenetisk og oppover likeså! Og vi rekker det! Storfornøyd setter jeg meg bak rattet i Karis hvite Kia og kjører tilbake til Dynekilen. En deilig dusj og så spretter vi ei flaske prosecco! Det har vi fortjent!

  • Restauranten i Gustafsfors, helt nede ved bredden av sjøen Lelång

  • Slitne, men fornøyde etter nesten 5 mil på dressin

Bråten i Dynekilen

Væskebalansen er viktig i varmen.

Dag 3.
Etter gårsdagens prestasjon unner vi oss en sol- og badedag. Nedenfor hytta ligger et lite skjær man kan komme ut på via en trebro. Her er det badebrygge og trapp så man kan komme seg opp av vannet igjen. Vi tar med oss drikke i en bøtte fylt med isklumper og vann, og noe å bite i, og vi beregner å tilbringe noen timer der nede. Vannet er klart som krystall, solen skinner fra skyfri himmerl, og vi nyter ferien i fulle drag. Ikke en brennmanet er å se, ei heller noe særlig grønske. Perfekt!

Bråten i Dynekilen

Klart for rekefest på skjæret

Dag 4.
I dag er planen å reise videre, men vi klarer ikke å motstå en badedag til når Kari ber oss om å bli. Det resulterer at vi pakker med oss det mest nødvendige for noen timer i vannkanten og nyter sol, sjø og ferie. Når vi er tilbake ved hytta har sola forsvunnet fra østveggen slik at vi kan male den og gjøre litt nytte for oss før vi drar. Etterpå blir det rekefest på skjæret. Kari har tint reker etter alle kunstens regler, dvs en langvarig prosess på sånn ca 1 døgn! Resultatet er helt perfekt, og sammen med avocado, løk, majones, sitron og loff smaker det helt himmelsk.
Vel tilbake ved hytta maler jeg ferdig rekkverket før det blir mørkt. Etterpå feirer vi den siste kvelden her for oss for denne gang.

I kveldingen trekker vi så langt ut på tomta vi kan for å nyte solens siste stråler og feire en vellykket dag. På andre siden av kilen skimtes steinsettinga etter den gamle E6 fra 1927, den gang et mesterverk av ingeniørkunst!

Dynekilen - Mullsjö

Dag 5.
Vi tar farvel med Kari etter fire deilige dager på Bråten. Nå venter nye eventyr, og målet for dagen er Mullsjö. Mullsjö er en liten by som ligger ved sjøen Stråken, litt nord-vest for Jönköping. Vi har vært her før, på en fin campingplass med en nydelig badestrand. Stedet har mange muligheter for aktiviteter i naturen, og vi har med oss både kajakker og sykler, så nå skal vi utforske omgivelsene der.
Jeg har lagt opp reiseruta for dagen, og det medfører noen avstikkere til steder jeg vil vise Ivar. Som barn var jeg mye i traktene rundt Göteborg, fordi min mor vokste opp der, og pappa viste oss slottsruinen Gräfsnes i nordenden av sjøen Anten. Denne ville jeg se igjen og altså dele med Ivar. Vi finner fram til stedet, men mye er forandret siden jeg var her sist. Selve slottsruinen ligger som den alltid har gjort, vakkert plassert på høyden i nordenden av sjøen, men i tillegg finner vi en badeplass med lekepark, en hembygdsgård og en restaurant. Ja, tidene forandrer seg. Vi finner en benk med utsikt over Anten og spiser hönökaka med tubeost. Mat smaker alltid godt ute.
Ved syvtiden ruller vi inn på Mullsjö Camping, finner en plass, laster av sykler, setter opp telt, tømmer bilen og lager litt mat. Deretter tar vi en deilig svømmetur i Stråken som ligger stille og blank nedenfor campingplassen. Vannet føles som fløyel rundt kroppen. En fantastisk avslutning på en fin dag.

  • Vi har rigget oss til på Mullsjö Camping

  • Stråken frister oss med sitt fløyelsmyke vann

Mullsjö, kajakktur på Stråken

Gangbro over Tidan

Dag 6.
Vi har sovet godt i teltet og våkner rundt åtte. Nå har vi ferie, det er ingen grunn til å stresse med noe, så vi slapper av, tar en kopp cappucino, leser nyheter på iPhone, strikker og hører lydbok. Klokken nærmer seg halv elleve før vi får somlet oss til å stikke ned til sjøen og ta et morgenbad. Det er deilig, men merkelig nok virker vannet mye kjøligere i dag enn i går kveld. Likevel koser vi oss med hopp, stup og litt svømming før vi rusler tilbake til teltet. Vi trenger litt matforsyninger, så vi sykler opp til byen for å handle. Mat er greit nok å få tak i, mange butikker med rikholdig vareutvalg, men vi skulle hatt en liten kost og et brett så vi får sopt bøss ut fra teltet, og det viser seg å være ganske håpløst å finne. Vi er innom alle de butikker vi kommer over uten å ha hellet med oss. I en fargehandel har de riktignok både kost og brett, men kosten har langt skaft, og det trenger vi absolutt ikke.
Egentlig har vi tenkt å padle idag, så etter en rask frokost kjører vi ned til Kärleksudden, noen hundre meter bortenfor campingplassen. Her er det markert på kartet at det er mulig å sette ut kano, så det bør bli bra. Uten problemer får vi endelig kajakkene på vannet og padler nordover på vestsiden av Stråken. Etter noen minutter finner vi ei lita sideelv og svinger inn på den. Det er spennende å padle innover med trær og gress tett på. Fisker vaker og ender av ymse slag kikker på oss fra elvekanten. Vi padler under ei merkelig trebro. En vandrinsgled går over den vesle elven som vi padler på, og som viser seg å være Tidans spede begynnelse. Elven Tidan fortsetter nordover gjennom Stråken, renner etter 187 km ut i Vänern ved Mariestad og er en av de få svenske elvene som renner nordover.
Vi kommer ikke så langt før vi må snu og padle tilbake igjen ut i den langsmale sjøen Stråken. Det blåser en del, men vi padler langs land og gir oss ikke før vi er nesten helt i nordenden av vannet. Da vi snur får vi sterk mot- og sidevind og må slite en del. Turen sørover igjen går på østsiden av vannet. Her er det en del hytter, noe det var lite av på den andre siden. Vi elsker å være på vannet og nyter turen, men det er to slitne padlere som halv ni på kvelden kan skyve kajakkene i land på Kärleksudden.

  • Stråken var ikke like brei hele veien

  • Litt hindringer i vannveien

  • Vannet lå som et speil

Mullsö, Stråkenleden

Deilig morgendukkert

Dag 7.
Fredag 29.6. I dag skal vi gå. Vi har tenkt å prøve oss på Stråkenleden, en 9 km lang sti som går rundt midtre del av Stråken, men aller først skal vi ta oss en dukkert. På vei opp fra badeplassen plukker jeg med meg en neve små, men søte og deilige blåbær som jeg skal ha i frokostyoghurten min.
Etter forkost pakker vi sekken med badetøy, litt nistemat og godt med vann. Vann er viktig i varmen! Så rusler vi bort til veien og ned til Nybro, det gamle vadestedet over det smale sundet i Stråken, som nå er erstattet med en mer tidsriktig bro. Fra Kärleksudden, der vi satte ut kajakkene i går, følger vi rosa merker til Ryfors gamle jernbruk der leden vår starter. Veien leder gjennom en steinport som markerer grensen til det gamle bruksområdet fra 1742. I 1798 ble det bygget en masovn her. Denne var i bruk fram til 1827. I 1837 fikk de også en jernhammer, og de startet produksjon av stangjern, jern som inneholder mindre kull og som derfor egner seg godt til smiing. Virksomheten varte fram til 1906. Men Ryfors har mer å by på; Sveriges første golfbane ble anlagt her i 1888, og den er fortsatt i bruk.

Ved infotavla der leden starter finner vi en plastkasse med foldere der vi kan lese om landskapsformer og kulturminner vi støter på underveis i løypa. Jeg tar med meg en folder, det er alltid moro å lære litt om de stedene vi besøker, og så er det bare å følge de rosa merkene innover i skogen. Vi finner rester etter et jernbanelegeme, og i brosjyren kan vi lese at her fraktet de tømmer fra sage på Ryfors og ned til Stråken der båter transporterte det videre over vannet og til et stikkspor som førte opp til jernbanen på østsiden av vannet. Tømmervognene ble dratt med hester her på vestsiden av vannet, mens de på østsiden ble dratt med dampdrevet vinsj fordi det var så bratt der.
Etter en liten stund kommer vi til den broen vi padlet under i går, da vi tok en liten avstikker opp Tidan. Det er grønt og frodig her langs elva og deilig og skyggefullt under trærne. Stien går videre ganske nær sjøkanten, men oppe på en høyde. Ved et knutepunkt for flere forskjellige leder finner vi Lusthuset, en sittebenk under tak. Her er det flott utsikt utover sjøen.

  • Ved steinporten til Ryfors bruk

  • Godt merkede løyper. Vi skal følge rosa/lilla merker

  • Lusthuset

Stien følger Stråkens bredd

Stien er lettgått, litt opp og ned, men det er ikke snakk om noen høyder her. Da vi kommer til Stråkna bro, et smalt sund der jernbanen krysser vannet, går stien på ei trebro under jernbanebroa før den fortsetter inn i skogen langs Mullsjöbäcken. Her vokser det enormt store bregner, det er nesten så man frykter å se en liten dinosaur titte fram bak de frodige plantene. I dette området ligger restene etter ca 100 gamle fiskedammer. De ble gravd ut for hånd i starten av 1900-tallet, og ble brukt til fiskeoppdrett av blant annet regnbue- og bekkeørret. Rognene hentet de fra Danmark, og før yngelen ble satt ut i dammene hadde de gjennomgått en klekkeprosess i et eget klekkehus. Den ferdige fisken ble fraktet levende med tog til Stockholm. I 1937 ble virksomheten avsluttet, da hadde fiskeoppdrettet holdt på i 28 år. De fleste av disse dammene er ganske gjengrodde, men noen av dem er så åpne at vi kan ane hvordan det en gang har sett ut. Ganske imponerende.

  • Broa under broa

  • Frodig bregneskog langs Mullsöbäcken

  • Rester etter fiskeoppdrettsanlegget

Trollsjön

Nå begynner vi å bli sultne, og i følge kartet skal det ligge en liten sjø med det skremmende navnet Trollsjön inntil leden. Her kan det passe med en rast. Ganske snart får vi øye på noe blått som blinker nede i skogen, og der ligger det, det nesten trillrunde vannet med det fine navnet, og det ser virkelig ganske trolsk ut. Vi leser at sjøen er en ca 10 meter dyp dødisgrop uten hverken synlige tilsig eller utløp, bare underjordiske slike. En dødisgrop, som de kaller det, ble skapt da en enorm isblokk løsnet fra isbreen, ble belagt med sand og grus og deretter smeltet. Da ble det dannet en stor grop som etterhvert fyltes med vann. Sjøen ligger midt i en enorm grop, og for å komme til den må man gå ned den ganske bratte grusveggen. Vi finner en perfekt picknickbenk ved vannkanten der vi inntar vår medbrakte Hönökaka, som nå er blitt mer smuldrepai etter noen timer sammentrykt i en tettpakket ryggsekk. Men mat smaker alltid godt ute, og med frokostsalat og spansk spekepølse blir det det rene herremåltidet.  
Rundt hele vannet går det en sti, og det er satt ut små brygger. Dette er fiskebrygger, så det er nok en del fisk i den vesle sjøen. Vår vandringsled følger vannet halvveis rundt før den tar av opp grusveggen og videre ned mot Stråken igjen. Vi kommer til en fin badeplass, men badetøyet ligger i teltet, så det er bare å gå videre selv om det hadde fristet med et bad i varmen.

Offerkällan. Imponerende? Vel, ikke akkurat!

Vi tar en liten avstikker opp til Offerkällan. Det høres så spennende ut, at det må vi utforske. Den såkalte Offerkällan ligger i et område med det imponerende navnet Gyljerydsmon. Denne moen er en platålignende isavleiring som ble dannet for 13000 år siden, og nå er den dekket av veldig gammel, tørr furuskog. Det er ikke det vakreste landskapet vi har gått gjennom, og det er skrekkelig varmt, men denne kilden borti her er vi skrekkelig nysgjerrige på, så det er bare å gå på. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg, men det vi finner er ikke så veldig imponerende. Først skjønner vi ikke helt hvor kilden er, men så ser vi at det er et lite, trekantet, vannfylt hull i fjellgrunnen. Kan det være kilden? Må vel det. Det er ikke noe annet tegn til vann her i den tørre skogen i alle fall. Lurer på hva den er brukt til. Offerkällan! Høres jo litt uhyggelig ut. Vi forlater stedet med flere spørsmål enn vi hadde da vi kom. Jeg savner en infotavle her.
Seinere leser jeg på nett at man vet lite om historien til denne offerkällan, men for ca 100 år siden fant man mynter fra 1600-tallet i kilden, så det var kanskje slik at de ofret penger her. Som en slags ønskebrønn, liksom?

Fulle av undring går vi videre. Nå er vi straks tilbake på campingplassen, og det siste vi skal kikke på er den gamle hulveien som leder ned til Stråken ved Nybron. Der broa ligger nå var det et vadested i middelalderen. Her gikk forbindelseslinjen mellom Jönköping og Falköping. Hulveien er ca 7 m dyp og er en av Sveriges aller største, og i dag ligger den som et godt synlig minne om tidligere tiders infrastruktur.

Da vi er tilbake ved teltet viser SportsTracken at vi har gått tett innpå mila. Det er vi godt fornøyde med, og vi vil belønne oss selv med pizza og øl oppe i byen. Pizza blir det, men i stedet for øl blir det Bonaqua. Like greit det.

  • Hulveien ned mot Stråken

  • Vi blir godt kjent med Kaj mens vi spiser pizza i Mullsjö