Dag 21, 14.7. Nancy - Effelder

Vått så det holder på Le Brabois

Regn, regn, regn! Det er Frankrikes nasjonaldag i dag, og vi hørte lyden fra rakettene som ble sendt opp fra Nancy i natt. Det er så kaldt på morgenen at vi må fyre i bilen for å holde varmen mens vi forbereder avreise videre mot Luxembourg. 

Termometeret viser 10 grader ute når vi forlater Le Brabois. Vi tror vi er tidlig ute, og regner med å finne parkeringsplass i Luxembourg, men når vi kommer dit er det håpløst å få plassert Dethleff i gangavstand fra byen. Det er bare å gi opp, og vi kjører videre mot Echternach og krysser deretter over vestover mot Belgia. Veiene er merkbart dårligere på belgisk side, og naturen flater ut når vi forlater Luxembourg. 

Turen går nordover mot Aachen og videre mot Nederland. Ved Effelder finner vi Amici Lodges am Effelder Waldsee, en flott, ganske ny campingplass helt ved grensa mellom Tyskland og Nederland. Dethleff får slappe av etter dagens anstrengelser, og vi rusler inn til Effelder og spiser nydelig mat på en liten restaurant før vi tar kvelden. Været har bedret seg, og solen farger himmlen i orange og rødt.

  • Amici Lodges am Effelder Waldsee

  • God mat på Bitburger i Effelder

  • Kveldsstemning ved Effelder Waldsee

Dag 22, 15.7. Effelder - Friedeburg, 350 km.

Amici Lodges har den peneste gråvannstømmeplassen vi har sett til nå!

Det er overskyet når vi forlater Effelder Waldsee før frokost og kjører inn i Nederland. I Horn handler vi inn litt mat og regner med å finne en rasteplass langs veien når vi trenger det, men der tar vi grundig feil! Klokken er blitt halv to, når vi endelig får en mulighet til å innta dagens første måltid. 

Etter en del mil på kjedelige tyske motorveier, kjører vi inn på Camping Marienfeld i Friedeburg. Vi var her i september for snart tre år siden og ble veldig begeistret for stedet og ikke minst for mannen som drev stedet. I resepsjonen blir vi møtt av den samme gråsprengte fyren med samme glimtet i øyet og smilet vi husker så godt. Han husker oss igjen når vi forteller at vi har vært her tidligere og viser til plassen vi lå på. Samtalen går på tysk, og jeg er imponert over meg selv og den tysken jeg graver fram fra gymnastiden for over 40 år siden!

Verten kommer på sin elektriske moped og låser oss inn i samme strømskap som vi brukte for tre år siden. Plassen ligger nydelig til rundt et lite vann, men der vi tidligere kunne gå rundt hele vannet er det nå sperret av den delen som ikke hører til campingen.

Planen vår er å gå til Oltmans inne i den lille byen for å spise en bedre middag. Sist vi var her hadde vi en flott opplevelse både når det gjaldt mat og service, og dette ville vi la Kari få oppleve. Dessverre blir det ikke slik vi hadde håpet. Nå er det mange gjester der, det er travelt og maten er heller ikke slik vi hadde håpet på. Jeg bestiller "lapskaus", en husmannsrett med matjessild, poteter og rødbeter som er most og formet som en stor bløt kjøttkake. På toppen ligger et speilegg. Meget spesielt. Anbefales ikke. Men bortsett fra det er selve stedet en opplevelse i seg selv. 

  • Camping Marienfeld ligger fint til rundt det vesle vannet

Dag 23, lørdag 16.7. Friedeburg - Husum, 260 km.

I ferjekø ved Wischhafen

Klar for avreise igjen. Himmelen er dekt med skyer, men det regner ikke, i alle fall ikke ennå! Campingverten vår kommer og kobler oss fra strømskapet, og vi betaler 22,35€ for natta. Når vi kjører ut gjennom bommen ser vi at han står i vinduet og vinker, og vi vinker tilbake. Hyggelig sted dette!

I dag skal vi kjøre ferjer. Først over Weser og så over Elben. Himmelen har startet med den daglige dusjen, og temperaturen ligger på 17 grader når vi når Brake der vi skal ta båten over til Sandstedt. Det er ikke store køen, så ganske snart kan vi kjøre ombord og nyte den korte turen over elva. 

Klokken 14:10 nærmer vi oss Wischhafen der vi skal krysse die Elbe. Her er det 1,3km kø, men det går vel raskt, tenker vi. Men det gjør ikke det! Etter ca 1km blir vi ledet inn på ei grasslette der det står rad på rad med biler som i likhet med oss har tenkt å krysse Elben uten å kjøre via Hamburg! Jeg hater å vente! Vi spiser peanøtter, drikker Zero og myser ut på køen gjennom regnvåte ruter. Klokken 15:43 blir vi stående på elvebredden som bil nr 2 i køen, og kl 16:00 er det endelig vår tur. 2 timer og 19 minutter etter at vi ankom Wischhafen kan vi kjøre i land i Glückstadt! Snarvei? Ikke akkurat, men hyggelig avveksling fra motorveien.

Husum er målet for dagen, og i det vi ruller inn på Husumer Campingplatz titter solen så vidt fram og hilser oss velkommen. Det skal ikke så mye til for å glede oss nå. Egentlig hadde vi tenkt å prøve bobilplassen nærmere byen, men der var det temmelig fullt, og vi liker å ha litt plass, og gjerne litt gress, rundt oss, så derfor ble det denne plassen ytterst ute ved gressvollene mot havet. 

  • Dethleff på Husumer Campingplatz

  • Ekstremt kraftige sauer beitet på gressvollene ut mot havet

Dag 24, søndag 17.7. Husum

Tomme strandkurver i dag

Sover lenge og tar det med ro. Skal en tur ut i byen etterhvert, men først skal jeg bade! Det blåser kraftig, himmelen lover regn, men våt blir jeg jo likevel. I går kveld gikk jeg utover mot badeplassen da jeg traff mannen som driver campingen her. Han fortalte at vi måtte bade mellom klokken ti og to, for da var det flo sjø. Derfor tar vi med oss badetøy og legger i vei ved halv tolvtiden. Vel nede ved vannet trekker de to andre seg, og jeg blir selv litt i tvil. Bølgene slår mot moloen og vannet virker ganske grumsete. Tross vær, vind og heller tvilsom badetemperatur er det flere som tar seg et bad, og jeg bestemmer meg for å prøve, jeg og. Det er absolutt ikke kald.

Tilbake ved bobilen kaster vi loss for å kjøre inn til Husum en tur. Vi kommer imidlertid ikke langt, for bommen vil ikke åpne seg. Merkelig! Helt til vi får forklaringen av en mann som ser at vi er rimelig forvirret; det er siesta mellom 12:00 og 14:00! Da skal det være ro på plassen! Vel, vi får bare kjøre tilbake og vente til klokken blir to.

Det er marked i byen, og fra de forskjellige bodene kan vi få kjøpt alt fra mat og drikke til klær, møbler og hageskulpturer. Fra markedet rusler vi videre gjennom den vesle hansabyen og kikker på gamle spennende bygninger. Før vi avslutter kjøper vi med oss noe snadder fra fiskeutsalget og et brød fra en markedsbod. Dette blir et herremåltid senere på kvelden.

Det begynner å skumre, og før det blir helt mørkt går vi oss en tur ned dit jeg badet i formiddag. Nå er det ikke vann der, bare mudderbunn langt utover. Ikke rart at vannet var grumsete!

  • Kunst i vannkanten. Dette er bukser!

  • Marked i Husum

  • Her badet jeg for noen timer siden!

Dag 25, mandag 18.7. Husum - Vejlby (Middelfart)

Ikke noe å si på vareutvalget her

Morgenen er grå, men uten regn i luften. Vi skal atter ut på veien, og nå er vi så nærme Danmark at vi må få brukt opp en del av de euroene vi har igjen. I Leck ligger en utrolig butikk som har alt du kan tenke deg av rare hagefigurer i alle størrelser. Her går vi rundt og kikker med store øyne, men prisene er stive, så det blir lite handling. Vi legger heller igjen noen av våre siste euro på Aldi. Mat må vi jo alltid ha.

Været er bedre i dag enn det har vært på mange dager, så vi velger å legge turen ut til Rømø. Kanskje det kan bli et bad? Bad blir det ikke, men vi parkerer Dethleff ute på sanden og går ned til vannkanten der jeg selvfølgelig må vasse i bølgene. Deilig. Det blåser heftig, og mange leker seg med drager i vinden.

Neste stopp er Ribe, Danmarks eldste by. Her går vi rundt og beundrer nydelige gamle hus i smale gater og spiser fantastisk god mexikansk hamburger på en kjempekoselig og spennende restaurant ved navn Qunedens. 

Vi har tenkt å slå leir et sted på Fyn, så vi prøver oss på Vejlby Fed ved Middelfart. Det viser seg å være et godt valg, og vi er heldige som får en av de siste ledige plassene. Etter at Dethleff er parkert finner vi veien ned til stranda for å se om det kan bli aktuelt med et kveldsbad. Det kan det ikke bli, ikke engang for meg! Her var det kaldt!

  • Drager på Rømø

  • Vakre stokkroser i Ribe

  • Deilig sandstrand på Vejlby Fed

Dag 26 og 27, tirsdag 19.7 og onsdag 20.7. Vejlby - Dynekilen - Tjøme

Fyr på peisen i Dynekilen

Vi forlater Vejlby uten å ta morgenbadet. Etter et raskt familieråd bestemmer vi oss for å kjøre helt til Karis lilla stuga Bråten i Dynekilen i dag. Været er like kjedelig som det har vært i over en uke nå, så det er bare å gi på. Men det paradoksale er at jo lenger nord vi kommer, jo bedre blir været. Solen titter fram og gradene stiger. Når vi når Bråten halv åtte på kvelden er sommeren kommet tilbake til oss, og vi kan nyte kvelden ute ved peisen mens myggen suser og mørket senker seg over Dynekilen.

Onsdag våkner vi til strålende sol. Så fint vær har vi ikke hatt siden vi forlot Italia for en uke siden. Vi nyter livet på Bråten noen timer, bader fra skjæret, spiser lang frokost på terassen og slapper av i solen før vi må legge ut på den siste etappen hjem. Nesten fire uker har vi vært på hjul, 10 land har vi besøkt, 630 mil har vi tilbakelagt langs diverse veier og vi har bevist at det går fint å leve tre voksne i en liten bobil uten å bli uvenner! Mye fint har vi opplevd, mange hyggelige mennesker har vi møtt og Dethleff har gått som en drøm! Alt i alt en fantastisk tur!