Dag 1: Europatur med Dethleff.

Bobilplassen Doggerbanke ved Hirtshals.

Endelig er vi kommet på nettet etter en uke i bobilen nedover i Europa. Vi startet med ferja fra Larvik til Hirtshals fredag ettermiddag. Vel framme i Hirtshals ved halv ti tiden kjørte vi i vei mot Tornby Camping for å tilbringe første natten der. Den campingplassen var imidlertid vanskelig å finne, i alle fall etter TomToms instrukser, så vi endte opp på en bobilplass under oppbygging. Her sto vi gratis og hadde utsikt til ferja som kom og gikk. Tipper dette blir et populært stoppested for de som kommer i land seint. Plassen bar det velklingende navnet Doggerbanke.

Dag 2: Hirtshals - Scharbeutz

Tomme strandkurver er litt trist!

Lørdag 20.6: Vi satte kurs for Scharbeutz utenfor Travemünde. Været var ikke helt topp. Det blåste og regnet litt da vi kom fram,og temperaturen var ikke mye å skryte av. Vi parkerte Dethleff på bobilplassen rett ved stranda. Her puttet vi på 14 € for plassen og 2 € for strøm. Deilig, romslig og ryddig sted. 

Scharbeutz har ei fantastisk strand, men dessverre var den ikke mye innbydende nå. Vi trøstet oss med en øl og litt mat på strandbaren, gikk en tur ut på den lange piren og videre ned til Timmerdorfer Strand og litt til. De artige strandkurvene sto på geledd i sanda, dessverre tomme for anledningen. Det ble en lang spasertur langs en strandpromenade som burde vært full av sommerkledde turister, men som nå var ganske så forlatt. Litt skuffet og ganske sårbeinte stupte vi opp i alkoven på kvelden. 

Dag 3: Scharbeutz - Goslar

Gatebilde fra Goslar

Søndag 21.6: Vi våknet til heftig fuglesang. Ikke noen badetemperatur denne dagen heller, det var grått og overskyet, så vi så ikke noen vits i å være på et strandsted. Fordelen med bobil er jo at man kan dra dit man ønsker akkurat når man ønsker. 

Planen vår er å reise rundt Alpene, men vi legger opp ruta fra dag til dag. Etter et lite familieråd ble vi enige om å dra til middelalderbyen Goslar. Vi lot TomTom legge opp ruta, og det visste vi betydde motorvei. Vi velger vanligvis andre ruter så sant vi kan, men denne dagen tenkte vi det var greit å komme fort fram for å få litt tid i byen. 

Rett før klokken tre på ettermiddagen ankom vi Camping Sennehütte litt utenfor byen. Her ble vi møtt av ei dame som kunne trenge et smilekurs, men hun var hjelpsom og grei og vi fikk både strøm og plass. Etterpå syklet vi ned til byen og spiste skikkelig tysk middag på Die Butterhanne. Goslar er en spennende by med massevis av flotte gamle bygninger fra 16- og 1700-tallet, og noen enda eldre. Her kan du gå rundt og beundre de velholdte gamle husa. Riktignok er de ikke i nærheten av å være i vater, men alt er nydelig malt, både vegger og dekor. Hvis du er det minste interessert i gammel arkitektur, er dette en by du ikke bør gå glipp av!

Dag 4: Goslar - Passau

Dreiflüsse Camping

Mandag 22.6: Vi våknet til en grå mandag morgen og bestemte oss for å legge kursen mot Passau. Her hadde vi tenk å sykle litt langs Donau. Dagens etappe var derfor en tur på ca 66 mil med stort sett motorveikjøring. 

Det ble en lang tur med dårlig skiltede omkjøringer, mye arbeid langs veien og en stopp på over en time grunnet to ulykker. I tillegg regnet det mer eller mindre hele tiden, noen ganger ganske kraftig, så vi var ganske slitne da vi kjørte inn i Passau og tok sikte på bobilplassen der. Denne var så trang og dessuten ikke særlig innbydende, så vi kjørte videre for å finne en annen campingplass. 

I over en time kjørte vi rundt på jakt etter et sted for oss og Dethleff. Det var stengte plasser og utilgjengelige plasser, og da mørket begynte å senke seg var vi på grensen til å bli desperate. Vi gjorde et siste forsøk på Dreiflüsse Camping ca en mil nord for byen. Her var det også mørkt og stengt, men nå hadde vi likevel hellet med oss. Rett bak oss stoppet en bil og ut kom en stor gråhåret og smilende mann. Han fortalte at han hadde stengt campingen for kvelden, men da han så at vi kjørte oppover med bobilen kastet han seg i bilen sin og kjørte etter! Takknemlige betalte vi for en natt og fant oss en nydelig plass under løvtrærne. Endelig kunne vi slappe av.

 

Dag 5: Passau -Schlögen, første dag

Solnedgang over Schlögene Schlinge

Tirsdag 23.6: Vi våknet til regn på taket, men fuglene kvitret, og vi visste at været skulle bli bedre utover formiddagen. Plassen vi var på var fin, men et dårlig utgangspunkt for vår sykling langs Donau. Derfor flyttet vi oss noen få mil nedover langs elven, til Freizeitanlage Schlögen, og fikk en fantastisk plass på øverste terrasse med flott utsikt over Schlögene Schlinge, der Donau gjør en sving på 180 grader. Denne campingplassen var bare helt topp, og de har en restaurant som serverer særdeles god og lekker mat, det fikk vi erfare de dagene vi var der.

Denne første dagen gikk vi rundt og gjorde oss kjendt. Rett nedenfor, ved elva, lå en småbåthavn. her var det også en liten butikk og en restaurant/pub. Naturen er vakker og byr på utfordringer for de som ønsker å gå eller sykle. 

Vi var jo her for å sykle, så etter et deilig måltid oppe på restauranten tok vi fram syklene og tråkket i vei oppover mot Engelhartszell og til slusene ved Johenstein. Her kjørere de enorme Donaucruiserne inn i digre slusekammer før de sleppes videre på veien mot Wien og lenger østover.

På veien tilbake stoppet vi på en Radlerbar og tok litt å drikke. Nedover langs Donau finnes flere av disse barene som er spesielt beregnet for de som kommer på sykkel. Her kan man treffe likesinnede fra mange land. Denne dagen var det bare oss der og en gjeng menn fra distriktet. Den helt store sykkelsesongen hadde nok ikke startet ennå.

Kvelden tilbrakte vi utenfor bilen i hver vår stol mens vi nøt den nydelige solnedgangen og kikket på lektere og cruiseskip som bukserte seg oppover og nedover elva gjennom den krappe svingen.

Dag 6: Schlögen 2

På plass i ferga over til Obermühl

Onsdag 24.6: Denne dagen skulle vi sykle nedover Donau til byen Aschach, ca 3 mil hver vei. Vi hadde tenkt å sykle mest mulig på østsiden nedover og motsatt side tibake. Da vi våknet til tromming av regn på taket ble vi litt satt ut, men vi visste at været ville bli bedre utover dagen. Da vi var klare til å kaste oss på syklene hadde regnet gitt seg og været var ypperlig for en sykkeltur. 

Det var deilig å sykle nedover elva, det er flatt, veien følger ofte gamle "treppelwege" langs bredden, og det er moro å ta de små fergene som krysser elva. Man ringer på hvis man er på motsatt side av der ferga er for øyeblikket, så tar det ikke lang tid før den vesle båten sliter seg over strømmen og står til din disposisjon.

Ved Aschach koste vi oss med en bedre lunsj før vi statte kursen oppover langs elva, tilbake til Schlögen. Svette og førnøyde gikk vi i dusjen i det delikate serviceanlegget ved campingen. Deretter var det tid for et bedre måltid i den utmerkede restauranten. Her satt vi og nøt deilig mat og en fantastisk solnedgang før vi trakk oss tilbake til Dethleff på terrassen og koste oss med et lite glass Baileys mens solens siste stråler forsvant i vest.

Dag 7: Schlögener Schlinge - Bad Gastein

På vei opp til Bad Gastein

Torsdag 25.6: Solen skinte og allerede klokken halv ni var det 12 grader ute denne morgenen. Vi skulle videre til Østerrike og Bad Gastein. 

Det ble en fin tur i nydelig vær, vi fikk kjøpt Vignetten vi trenger for å kjøre i Østerrike, og ved to-tiden rullet vi inn på Kurcamping Erlengrund. Plassen ligger drøye tre km fra selve byen Bad Gastein, nede på sletta ved elva.  Vi ble tatt i mot av tre søte unge jenter som sørget for at vi fikk plassert oss riktig og fikk alt vi trengte, deriblant hvert vårt rabattkort som gjelder for det meste i Gasteinerdalen.

Etter at vi var ferdig rigget, tok vi syklene fatt og dro oppover mot Bad Gastein.  Vi syklet den gamle veien, den går bratt oppover, og det endte med at vi trillet syklene. Det var tungt, og vi var ganske slitne da vi kom opp i øverste del av byen der thermalbadet og taubanen ligger. Sultne var vi også, så vi tok oss en pizza før vi ruslet litt rundt og så oss om. 

Tilbake til campingplassen valgte vi å ta nyveien fordi den er mindre bratt. Den viste seg å være bratt nok så det holdt for meg, og det var skummelt å kikke ned på hustakene under oss i elvedalen. Fra hovedveien og bort til campingen fulgte vi den fine sykkelveien som går langs elva.

Resten av kvelden slappet vi av og ladet opp til neste dags kraftinnsats i fjellheimen.

 

Dag 8: Bad Gastein 2

På vei opp mot Stubnerkogel

Fredag 26.7: Vi våknet til fuglekvitter, lyden av fossen og de enormt lange godstogene som stadig kom oppover dalen. Vi skulle ta Stubnerkogelbanen opp til midtstasjonen og gå derfra og opp til toppen. Vi hadde tenkt å ta bussen opp til byen, vi kjører gratis med rabattkortet vårt, men da vi kom til busstoppet så vi at det var nesten en time til neste buss gikk. Så lenge gadd vi ikke vente, så vi gikk oppover. Det ble en fin tur med mange flotte inntrykk.

Vi var ganske varme da vi nådde taubanen, været var toppers og vi gledet oss til å gå i fjellet.  Fulle av forventning steg vi av på midtstasjonen og la i vei langs stien mot toppen. Første etappe ble kort, kun bort til restauranten i bakken. Her ble det øl/rødvin og pommes frites. Vi kunne jo ikke starte på tom mage!

Deretter bar det oppover. Fantastisk flott natur, vakre blomster og nydelig utsikt. Det var tungt å gå, det var bratt, med veldig deilig. 

Etter halvannen time ca nådde vi toppen. Vi tok en tur over den nye hengebrua, der det sikkert er meningen at man skal nyte utsikten, men der jeg bare gikk for å komme meg fort over.

Før vi starter på nedstigningen tok vi en øl/rødvin slik at i alle fall væskebalansen var i orden. Det var en lang tur som lå foran oss. Vi skulle gå hele veien tilbake til campingplassen! 

Det gikk veldig bra nedover til midtstasjonen. Der begynte vi å kjenne at vi hadde gått langt i bratt terreng. Stien videre ned gjennom skogen til Bad Gastein var brattere, delvis litt skumme, og Ivar begynte å slite med det ene kneet. Vi måtte jo ned så det var bare å bite tenna sammen og gå.

Vel nede i byen nøt vi de få meterne med flatmark før terrenget stuper ned elvekløfta der de fornemme bygningene biter seg fast i fjellet. Vi prøvde å gå trapper der det var mulig for å se om det var bedre for beina, men det var hipp som happ. De siste kilometerne fram til mål, stavret vi oss fram som to oldinger.  Denne turen ble nok tøffer enn vi hadde forestilt oss. 7,5 t gåing enten bratt opp eller bratt ned! Det tar på en stakkars utrent kropp.

Godt med litt mat før vi legger i vei mot toppen.

Dag 9: Bad Gastein 3

Endelig oppe ved Angertal, våte som katter...

Lørdag 27.6
Vi skulle ha hviledag. Vi våknet med verk i alle lemmer, særlig i beina. Været var ikke det store, men vi ville sykle en tur nedover til Hof Gastein og kanskje litt videre. Det var deilig å sykle langs elva, og det gikk greit med støle bein på sykkel.

Framme i Hof Gastein tok vi en kake på et konditori, og det begynte å regne mens vi satt der. Derfor ble det ingen tur videre til DorfGastein. Vi syklet tilbake langs elva, det sluttet å regne, og vi som skulle ha hviledag bestemte oss for å prøve oss på litt mountainbiking. Det er en rute som går opp til Angertal og ned igjen på motsatt side av elva. Den ville vi prøve.

Det gikk så det suste nedover langs elva til der vi skullel ta av oppover dalen. Her er det BRATT, og jeg måtte av sykkelen litt.  Etter hvert fant jeg ut at det gikk fint å sykle i 1.gir, og da ble det lite gåing. Rett før vi krysset jernbanen begynte det å regne, men ikke så veldig mye, så vi valgte å fortsette. Opp gjennom skogen ble regnet tettere, og da vi nådde Angertal var vi våte som bikkjer. Det ble en kald opplevelse nedover til Bad Hofgastein. Det er bratt, og vi måtte bremse hele veien, så jeg var sjeleglad da vi endelig var nede og kunne trå til oppover mot Erlengrund.

Tilbake på campingen var det bare å finne fram reint, tørt tøy og stikke bort i dusjen. Det ble en lang, varm og deilig dusj. Etterpå kunne vi nyte kvelden. Vi hadde hatt en fantastisk fin hviledag, men beina våre var fortsatt forferdelig støle.

Dag 10: Bad Gastein - Gardasjøen 1

Starten av Hahnkammrennet

Søndag 28.6. og vi begynner på vår tiende dag.

Det var tid for avreise igjen. Vi hadde hatt det supert i Bad Gastein, men nye eventyr lokket. Neste mål var Gardasjøen, og vi skulle kjøre via Kitzbühel og over Brennerpasset. Det ble en flott tur med masse å se underveis. Vi bommet på veien ved Zell am See og forsvant inn i en 7 km lang tunnel før vi kunne snu. Planen var å stikke innom Kitzbühel siden vi var i området, derfor kjørte vi inn i byen og fant plass til Dethleff før vi gikk på jakt etter taubanen som kunne føre oss opp i fjellene. Ganske tilfeldig endte vi opp foran Hahnenkammbahn cable car og kjøpte to billetter tur retur. Det er ingen ventetid, banen går kontinuerlig så plutselig satt vi i ei lita vogn som steg bratt opp i fjellet.

Etter en spektakulær tur gikk vi ut i 1670 meters høyde. Her var det fantastisk utsikt i alle retninger, solen skinte og hadde det ikke vært for våre støle bein, vi stolpret oss fram som oldinger, hadde det vært veldig moro og gått en tur her oppe. Det er massevis av vandreruter av forskjellig vanskegrad. Men det var ikke noe å lure på engang, vi hadde mer enn nok med å gå de meterne vi måtte for å komme til utfarten for Hahnenkammrennet. Det var litt av en følelse å stå der og se nedover i bratta der løypetraseen forvant rundt en sving og fortsatte i bratte kast helt ned til byen der nede.

 

Dag 10: Bad Gastein - Gardasjøen 2

Camping Pai da Maria hilser oss velkommen med et friskt italiensk flagg

Vi tok banen ned igjen og fant en restaurant der vi spiste nydelig lunsj før vi reiste videre mot Italia og Brennerpasset. Nå ble det stort sett motorveikjøring, men det var greit her, det var mye å se likevel. Bakkene oppover mot passet var lange og drøye, og Dethleff slet med å holde farta. Men han gikk trofast og førte oss trygt fram til Gardasjøen, selv om jeg kjørte feil og havnet i trange gater i Arco i stedet for nedover langs sjøen.

Det begynte å bli kveld og vi måtte finne campingplass. Jeg hadde lyst til å ligge i nærheten av Malcesine slik at vi kunne ta gondolbanen opp til Monte Baldo, men de plassene som ligger langs vannet er små, trange og knotete å komme til. Vi måtte kjøre helt til den ørlille byen Pai før vi fant den ideelle plassen for oss. Det hadde allerede begynt å mørkne, og vi var glade da en hyggelig campingvert fortalte oss at det var plass ledig, at broren ville vise oss hvor, og at det litt tidligere i dag kom et annet par fra Norge.

Vi fikk en nydelig plass mellom 6 gamle oliventær og fikk tatt oss et etterlengtet bad før vi tok kvelden i alkoven. 

Dag 11: Gardasjøen

En av de mange turistbåtene som anløper Garda

Mandag 29.6

Vi skulle nyte livet ved Gardasjøen. Selv om vi syntes det så skummelt ut å sykle langs den trafikkerte veien, bestemte vi oss for å ta syklene fatt og dra sørover. Vi måtte finne en Bankomat og ta ut cash fordi vi måtte betale for oppholdet her med Euro.

Etter en deilig dukkert og en liten prat med våre meget hyggelige landsmenn fra Tromsø, syklet vi i veg mot Garda. Det er ca 14 km med lettsyklet vei, og trafikken plaget oss mye mindre enn vi hadde fryktet. Sola skinte, det var lett bris, vi hadde ferie og alt var bare deilig. Vi syklet forbi små vakre byer, nydelige strender og gamle olivenlunder.

Framme i Garda parkerte vi syklene for å rusle litt rundt i byen, fant et sted å spise nede ved sjøkanten, beundret de smale smugene i den eldste delen av byen der det ligger tett i tett med små restauranter og turistbutikker, oppsøkte en bankomat for å ta ut penger og var deretter klare for å sykle tilbake til Pai.

Resten av dagen tilbrakte vi enten på et håndkle i småsteinene i vannkanten eller ute i det deilige kalkrike vannet. 

Endelig hadde vi også fått tilgag på nett, så kveldens siste timer ble tilbrakt utenfor resepsjonen der vi surfet på nett, var på facebook og skrev på reisebloggen. Rett før sengetid tok vi et siste bad. Etterpå var det deilig å gå og legge seg i alkoven med litt nedkjølte kropper. 

Dag 12: Gardasjøen

Kirken i Pai. Hver hele og halve time varslet den tiden så det runget i ørene våre ned på campingen.

Tirsdag 30.6.

Varmt og deilig, morgenbad, og så var det tid for en liten utforsking av området. Vi gikk oppover mot kirken i Pai langs bratte gater der jeg aldri hadde tort å kjøre. Vi fant veien opp til kirken som vi så fra campingen. Her var det fantastisk utsikt over Gardasjøen.

Borte ved torget var det tre restauranter, og vi tok en liten væskestopp på en av dem før vi gikk videre oppover den bratte lia. Folk som bor her må enten være veldig spreke, eller de tar bil/motorsykkel opp og ned.

Nede på torget igjen fant vi ut at det var tid for mat, så vi bestilte hver vår pizza på pizzarestauranten der. Skikkelig god italiensk pizza.

Nå fristet et bad, og vel ned ved sjøen igjen var det bare å hente badhåndkle og nyte sol og vann noen timer.

Utpå kvelden var vi så heldige å få selskap av paret fra Tromsø på en liten tur opp de bratte smale gatene til torget ved kirken. Det ble en koselig kveld. Vi hadde mye å prate om og tida fløy. 

En deilig dag ble avsluttet med det obligatoriske kveldsbadet.

 

Dag 13: Gardasjøen

Restauranten på Monte Baldo

Onsdag 1.7.

Dagen startet som den pleier, med et morgenbad, og deretter pakket vi sekkene, for vi skulle sykle til Malcesine og ta Gondolbanen opp til Monte Baldo. Målet var å klare å gå hele veien ned til byen igjen.

Da vi syklet ut måtte vi si takk for nå til våre nye norske venner. Håper vi kan treffes igjen! 

Så bar det mot Malcesine. En deilig tur langs sjøen og gjennom små vakre byer og så var vi pluteslig framme. 15 km gikk veldig fort. Vi fant veien opp til Funivia panoramica, og heldigvis var det ikke noen avskrekkende lang kø der. Men det var varmt! Svetten rant mens vi sto stille i køen i bortimot en time.

Så endelig var det vår tur til å bli stuet inn i den runde gondolen. Oppe ved midtstasjonenmåtte vi bytte over til en større gondol. Denne snurret 360 grader rundt på veien opp til toppen. Vel oppe, i 1738 meters høyde, fant vi fram til restauranten slik at vi fikk litt å gå på de timene vi skulle bruke beina nedover fjellsida.

Dag 13: Gardasjøen, ned fra Monte Baldo

Den gamle eselveien ned til Malcesine

Vi hadde en fantastisk tur ned fra Monte Baldo. Det er ganske bratt terreng, så det tar veldig på beina, og de gangene terrenget flatet seg ut nøt vi det. Det er flere muligheter til å komme seg ned, vi valgte 2GAM, det var et godt valg. Mye av traseen følger en gammel eselvei. Den er delvis overgrodd, delvis asfaltert eller belagt med betong, men omtrent fra mellomstasjonen til gondolbanen og ned til byen ligger denne eselveien slik den lå for over 100 år siden. Her er det også satt opp fine informasjonstavler som forteller hvordan veiene ble bygd, hva de ble brukt til og en del annet. Det er imponerende å tenke på den trafikken som var her. De dro tunge lass, ved hjelp av esler og spesielle sleder, opp og ned langs disse veiene. Og det er bratt!! Vi hadde mer enn nok med å holde oss på beina! Denne turen anbefales! En spesiell opplevelse.

Vel nede syklet vi ned til sjøen for å få i oss litt mat. Deretter tråkket vi de 15 kilometerne tilbake til campingplassen, skiftet til badetøy og koste oss i Gardas kjølige vann.

 

Dag 14: Lago di Garda - Lago Maggiore.

Våre svanevenner ved Lago Maggiore

Torsdag 2.7.

Det var litt trist å forlate Gardasjøen, men vi håper å komme tilbake. Nå ville vi prøve Lago Maggiore noen mil vest for Garda. For å komme fram tidlig kjørte vi motorveier, og rett før klokken to ankom vi campingen med det flotte navne Solcio. Her hadde vi alt vi ønsket oss innen gåavstand, både restaurant som viste seg å servere særdeles god mat, dagligvare og badeutstyrsforretning. 

Vi fant oss en fin skyggefull plass førvi testet badevannet i Lago Maggiore. Deilig vann, nydelig liten by og fin utsikt opp i åsene og over vannet. Vi fikk intimt bekjennskap med både ender og svaner. 

Etter badet var det tid for å teste restauranten. Selv om vi kom etter lunsjtid fikk vi servering. Resten av dagen badet vi og slappet av. Det begynte å tordne på kvelden, og vi så noen flotte lyn da vi tok kveldsbadet, men det gå seg ganske tidlig.

Dag 15: Lago Maggiore

Utsikt fra restauranten på Solcio. Det kostet 10€ ekstra å ligge i første rekke mot sjøen.

Fredag 3.7.

Denne dagen skulle vi bare slappe av. Etter det obligatoriske morgenbadet pakket vi en liten sekk og bega oss ut i området ved Solcio. Dette var et sted som bar preg av tidligere tiders velstand med overgrodde avstengte eiendommer. Veldig spennende å gå her og fabulere om hvordan livet var på den tiden det bodde mennesker bak gjerdene.

Vi fant ei offentlig strand med grillplasser og picknicbord ved utløpet av ei deilig kjølig elv. Her vasset vi litt og slappet av i skyggen under de vakre hengepilene. Deretter gikk vi en runde for å se hvordan folk bodde her i den nordlige delen av Italia. 

Utpå ettermiddagen ble det middag på restauranten og et deilig bad. Tidlig på kvelden ble det et forrykende uvær. Det tordnet, regnet og blåste noe aldeles hemningsløst. Natten ble temmelig søvnløs, men utpå morgenkvisten roet det seg heldigvis.

Dag 16: Lago Maggiore - Lac de Serre-Poncon

Bratt gate i Briancon

Lørdag 4.7.

Vi våknet til en stille dag med sol fra skyfri himmel. Jeg hadde ligget våken lenge på natta og hørt på vinden som brølte utenfor, og gruet meg til å kjøre videre i sånt vær, men heldigvis gikk uværet over. 

Nå skulle vi endelig komme oss til Frankrike. Vi hadde hele tiden tenkt at vi ikke skulle til Middelhavet denne gangen, men nå når vi nærmet oss fant vi ut at det var det vi egentlig ville. Derfor fant vi fram til Lac de Serre-Poncon som ligger sånn ca midtveis mellom Lago Maggiore og Stes Maries de la Mer dit vi hadde tenkt oss.

Det ble en fantastisk tur! Spektakulær på alle måter! Særlig grenseovergangen over Col de Montgenevre og ned til Briancon var utrolig flott! Moro å se forskjellen på veien fra Italia og videre inn i Frankrike. På den italienske sida var veien for det meste lagt i tuneller, på den franske sida var det ikke en eneste tunell, men derimot mange krappe svinger og svimlende stup. Og flott utsikt da!

Vel framme ved Lac de Serre-Poncon valgte vi å kjøre østover langs vannet mot camping Le Lac ved St. Vincent-les-Forts. Det ble noen ekstra mil med svingete veier før vi kunne kjøre inn på den deilig plassen nede ved det turkise vannet. Nå var det vanvittig godt med et bad!

 

Dag 17: Lac de Serre-Poncon -Stes Maries-de-la-Mer

Vi er klare for et bad i Middelhavet

Søndag 5.7.

Middelhavet here we come!!!
Selv om vi denne gangen ikke hadde tenkt oss nedom Middelhavet, kunne vi ikke motstå dets lokkende bølger! Vi må vel innrømme at vi er fortapt! Lengselen etter havet her nede lokker og drar! 

Det blei motorvei nesten helt ned til Stes Maries. Her har vi vært mange ganger, men det er bare andre gang med bobil. Vi fikk plass på Camping du Clos du Rhône, rett ved Petite Rhône og bare ca 100 m fra flotte sandstrender. Nå skulle vi bare kose oss med bading, soling, sykling, god mat og stemningsfull musikk.

Det første badet i Middelhavet er ubeskrivelig! Vi bare nøt vannet, bølgene, sanden og sola!

Dag 18: Stes maries-de-la-Mer 1

Skilpadderedding i Camargue

Mandag 5.7.

Hver gang vi er her i Camargue må vi sykle de 7 milene rundt Etangue Vaccarès så sant været tillater. Mandagen var vi klare med niste og drikke så vi skulle klare oss fram til Mejanes, der det er restaurant.

Det var i overkant varmt da vi tråkket i vei utover på grusveien gjennom våtmarksområdet. Underlaget var steinete, noen steder hadde sand blåst og dekket veien så det var umulig å sykle der, og da ble det skrekkelig varmt å gå og trille sykkelen.

Inne på etangen så vi hundrevis av flamingoer, og en gang var vi så heldige å få se at en av dem bredte ut vingene sine og viste de flotte rosa fargene. 

I sumpområdet her lever det skilpadder, og et sted hadde en stakkar forvillet seg ut på veien. Her sto den helt stille med hode og bein trukket nesten helt inn i skallet. Vi stoppet for å hjelpe den over.

Utpå kvelden syklet vi inn til byen for å ta en bedre middag og lytte til den fantastiske, stemningsfulle spanske musikken. Det er vanskelig å sitte stille, så vi prøvde oss på noen dansetrinn innimellom.