Vi oppdager Glaskogen

På denne nydelige bjerkekollen starter Glaskogen naturreservat. Herfra går det stier ut i marka.

17.maihelga sto for dør, og siden jeg, som er lærer, ikke hadde klasse å gå i tog med i år, bestemte vi oss for å dra ut i naturen og søke skogens ro. Vi hadde tenkt å slå oss til i nærheten av Töcksfors for å sykle og gå i området her, men vi likte ikke plassen vi hadde sett oss ut så vi kjørte videre mot Årjäng. På veien stoppet vi for å kikke på infotavla over byen og fant et sted som vakte vår nysgjerrighet. Det begynte å bli seint på dagen, men likevel tok vi sjansen på å kjøre noen mil innover i gran- og løvskog mot Glaskogen naturreservat. Etter en god stund, de siste 17 kilometerne på smal, svingete og tidvis bratt grusvei gjennom gammel granskog, små sjarmerende grender og langs idylliske små vann kom vi fram til den flotteste naturcampingen vi til dags dato har funnet.  Mer info www.glaskogen.se 

Lett å finne fram

Her fant vi oss en plass, godt gjemt mellom trærne, der vi slo oss til ro for helgen. Plassen var stengt for dagen, men vi fant nøkkel til strøm ved resepsjonen slik at vi kunne gå natten lyst i møte. Dagen etter, på selveste 17.mai, syklet vi ned til resepsjonen igjen og betalte for oppholdet og kjøpte kart over stiene i naturreservatet. Samtidig leide vi oss en kano for dagen, slik at vi kunne komme oss rundt på de idylliske vannene rundt campingen. I en kano kommer man veldig nær på naturen og dyrelivet, og her var mengder av ender, måker som hekket på bittesmå øyer ute i vannet og hegrer som lettet og fløy over vannspeilet. 

Demningen i enden av Flagan.

Seinere på dagen tok vi syklene og dro på oppdagelsesferd i skogen. Her er det mange spor etter gammel kultur. Ved campingplassen lå det tidligere en gammel hammer som klapret og slo den gangen jernverket var i drift her . Av denne er det bare steinsoklene igjen. Oppe på haugen ovenfor den lille sjøen Flagan ligger Herrgårdsbacken, restene av den gamle herregården som lå her, og vi kan bare tenke oss hvordan de levde her for over 100 år siden. Videre innover finner vi rester etter gammel bebyggelse, artige steingjerder, veier som ble bygd til tømmerdrift i forbindelse med kullbrenning, kullgroper, fangstgroper og steinalderbosetninger.  

Den blå timen over Stora Gla

Da kvelden ség på og mørket senket seg, fyrte vi opp i den lille bålplassen som var rigget til på fjellgrunnen der bilen sto. Her satt vi og fordøyde alle dagens inntrykk mens storlommen sendte sine såre rop ut over det stille vannet. 

På hjemveien dagen etter stoppet vi ved restene etter et fort fra siste verdenskrig. Fortet var restaurert og satt i forsvarlig stand, et spennende eksempel på hvilken aktivitet som foregikk her i disse dype skogene på denne tiden. 

Glaskogen hadde bergtatt oss begge to. Hit ville vi tilbake. Og helst så fort som mulig!

Fortet har krypganger og skyttergraver på begge sider av den smale grusveien som snor seg over den lille åsen.

Tilbake til Glaskogen.

Allerede 28.mai var vi tilbake i Glaskogen. Nå skulle vi tilbringe tre netter her, og vi hadde bestilt plass på forhånd. Vi ønsket den samme plassen som sist, og vi hadde forstått at dette var et populært sted. Det var deilig å komme tilbake, hente nøkkelen til strømuttaket og lose Dethleff inn på plassen på svaberget mellom furutrær og einer. Mens kvelden senket seg på med skumring og mygg tente vi opp i den lille bålplassen og rigget oss til med stoler og bord. 
På vår lille kveldstur rundt i leiren tarff vi på et meget hyggelig par fra Sandefjord som vi skulle tilbringe mye tid sammen med de nærmeste dagene.

Været viset seg fra sin beste side da vi våknet neste dag. En perfekt dag for en sykkeltur rundt ôvre Gla. På stille grusveier syklet vi gjennom gran-og løvskog, langs vannkanten og gjennom små grender. Vi fant et sted der vi kunne ta oss et uforstyrret bad og nyte vår utsøkte niste bestående av krepsost, knekkebrød og saft. 

Dagen etter tok vi bilen og dro via Glava til Arvika. Det er en flott tur gjennom sjarmerende svensk landsbygd. Utpå ettermiddagen gikk vi en av de merkede stiene som fører oss gjennom dette landskapet som ble kultivert av finnene for over 500 år siden. Det er et spennende område med mange minner fra gammel kultur. Infotavler på flere steder gir god orientering for de som er interessert.